Rart at ei bøtte såpevann og en vaskeklut kan forbindes med fare og frykt. Men i mitt hode ble denne konstellasjonen fryktbasert. For i tillegg til disse remediene ble det lagt til en arbeidslysten 2-åring, en overbærende bestemor og en skitten bil. Og det var nettopp på grunn av denne bilen at bøtta med såpevann var funnet fram. Den skulle få bilen til å skinne ved hjelp av menneskekraft. Fortrinnsvis et 10årig barnebarn med bilvaskeerfaring. Han  hadde tjent seg noen kroner rikere på denne måten ved tidligere anledninger. Jeg innså for sent at menneskekraften i dag var hans minste søster. Denne menneskekroppen hadde bare hadde levd i drøye 2 år og ennå ikke hadde oppnådd nødvendig respekt for en bils lakkerte flater.

Jeg har ennå ikke sjekket resultatet. Men man har jo egentlig ikke levd noe gøy liv om man ikke har noen riper i lakken.