Maya ankom ankomsthallen på Kjevik i går. En lang reise endte her. Hun ble mottatt av lovens lange arm. Trodde jeg. Hva er det nå hun har kjøpt? Hamp-hengekøye? De stod og ventet og speidet i det hennes siste fly-etappe rullet inn og parkerte uttafor. To onkler og ei tante. Jeg stod litt bak og lurte på hva hun hadde med seg i kofferten? Men jeg tok litt feil. Heldig vis var det ikke deres lange armer hun løp inn i, det var mine stutte armer som tok henne i mot. Og god var klemmen. Vi ventet på kofferten, og når den kom tok jeg med kofferten og Maya hjem. Politiet ventet og på en koffert og når den kom tok de den og en fyr med. De skulle sikkert ikke hjem. Vi, derimot,  kjørte til huset på Strømme, gikk ut av bilen og inn med koffertene. Mange historier og mange inntrykk kom ut av Maya og kofferten. Hun har hatt det fint. Hun har hatt det godt i Brasil. Nå er det på tide å ha det godt hjemme også. Julen banker på.