8 8 8 , eller kanskje bare 8. Vi var brillefine så lenge de lyste. Isabella ble 8 fine lyse år i går. Jeg var partycrasher. Min noe syke nære fortid gjorde at jeg ikke var helt invitert til bursdagsmuffins og kaffe. Lite ante de at jeg ikke lenger var “under the influence” av influensaen. Så jeg kom og kidnappet barnebarnet. Ikke helt uanmeldt men nesten. Etter en god kaffe dro vi plutselig av sted. Bursdagsbarnet og meg. Jeg hadde behov for hennes peke-egenskaper. Hennes bestefar tok henne med til butikken og ba henne peke. Det er lettere slik. Jeg ser ikke lenger forskjell på MyLittlePony, Fingerlings og Hatchimals. Eller var det PikmiPops, Shopkins eller PawPatrol som var i skuddet om dagen. Så jeg gjorde det lettere for meg selv. Ego. For det jeg ikke tenkte på var hvor vanskelig jeg gjorde det for henne. Slippe en 8 åring inn i byens største lekebutikk og be henne velge selv. Det gikk opp for meg at dette er jo nesten ondskap satt i system. Inne på ToysR us er hyllene lange og fristelsene mange. Pekefingeren virret fra sted til sted, opp og ned. Vi kom fra hverandre, men fant hverandre igjen. Hyllemeter på hyllemeter ble vurdert. Så retur til utgangspunktet før vi gikk bort dit og så litt videre bortover for å se på den før vi gikk tilbake og så på den første før den andre ble sjekket for 5. gang. Valgets kval et en tung byrde. Det tok lang tid, men jeg tror vi koste oss. Hun fortalte meg om fordeler og bakdeler, ønsker og drømmer. Hva hun hadde og hva venninnene hadde. Jeg fikk ikke helt med meg hva hun til slutt valgte, men jeg vet hun valgte rett.

Brillene var det jeg som valgte.

Enkel moro.