Det snakkes mye om ungdommers telefontasting og et absolutte behov for å la fingre scrolle på små glassflater. For dem er det nærmest en menneskerett. Vi som er litt eldre enn ungdommen synes de heller skal sitte å se tomt ut i luften eller ut på naturen når de tar bussen til byen. Mye bedre det, enn å kikke inn i telefonen og ut i verden. Som godt voksen busspassasjer har jeg nok latt meg smitte av disse jyplingene. Selv om jeg fornekter det hender det jeg spiller CandyCrush på vei til byen. Og selv om jeg aldri har spilt det og ikke vet hva der er så er jeg nok på Level 2000 ca. Men jeg er nå for gammel til å bli flau. Og det har spredd seg fra bussen. På IKEA en dag så jeg min likemann. Mitt barnebarn satt i kurven og spilte. Han er ung, han har lov. Men hva så jeg like bak? I sofaen bak satt jaggu en som og har kommet ut av godteriskapet også.

Endelig koselig på IKEA for voksne menn.