Det er høflig å takke. Når en fin gjest er i ferd med å forlate oss. Besøket varte litt lenger enn vanlig her sør. Og det skal mann takke for. For det var et fint og hvitt besøk. For det meste da. Besøket surnet til noen ganger og gav en lang blås i oss som bor her hele året. Men jeg liker slike besøk. Så jeg bukker ærbødigst og ønsker ham vel hjem. Kong Vinter. Kronpinsesse Slaps og Prins Isregn har besøkt andre disse månedene. Så i går tok jeg et   verdig farvel med Kong Vinter. Den fine og kalde årstid er forbi. Nå er det varme og frodighet som venter. Det er deilig med vår og lengten etter sommer. Jeg avsluttet mitt forhold med Kong Vinter med en tur i de Venneslandske skoger. Til Naspevarden. I skispor metta med klister og barnåler gikk jeg i stillhet og takket for snøen vi har fått. For slapsen vi ikke fikk og for alt det hvite som lyser opp når solen ikke vil.

Det ble en tur for minnene i går. Dobbel påskesol og folkefritt. Eneste besøket jeg fikk var en hønsehauk som vurderte meg som altfor seig og flerumetta. Den hang over meg en stund, stille.

Så jeg takker deg igjen. For engler i snøen. For blodslit med skuffa. For snøhytter og akebrett. Kjelker og kuldegrader. For løypemannskap og utforbakker. Vi sees igjen om noen måneder.