Naboskap er en fin ting når skapet har skyvedører. Vi jobbet mye i går, Maya og meg. Hun tok seg av to små jenter en hel dag, mens jeg hjalp Stian med terasseriving. Det ble mange timer ut av det og kroppen og hodet var slitent etterpå. Så når svigerdatter sendte med meg hjem litt stekt ris ble jeg glad. Det var godt med ferdiglaga middag. Så dro jeg til skogs i stillheten. Godt for sjel og godt for hodet. Det ble mørkt. Først rundt kl. 22.00 var jeg hjemme. Der var ikke Maya. Det dunket svakt på vinduet og naboen sa; “Hu sitter her. ” Han pekte på en nyoppusset liten utestue med nye skyvedører. Og der, inne i mørket med stearinlys og vin satt Maya og Jonny. “Kom du også”, sa Jon til meg. Jeg hentet en boks øl og hoppet over gjerdet og inn til naboen. Inn i naboskapets lune utestue. Vi satt der lenge. Prata og skravla og lo og koste oss. Både jeg og Maya. Før var jeg alltid litt redd når Maya tøyde strikken og satt lenge, eller gjorde mye. For strikken til Maya var ikke så elastisk. Den kunne ikke tøyes så langt. Men det var før. Maya og meg og Jon og Jonny hadde en fin kveld. Takk alle sammen.