Jeg liker det ikke. At jeg blir min egen kassadame. Jeg liker at noen andre er kassadame. Eller kassamann. Eller kassagutt. Eller kassajente.   Ikke kassamaskiner som gjør at jeg blir kassadama. Jeg liker et smil tilbake og at noen spør om jeg vil ha kvitteringen. Jeg liker mennesker, selv om jeg liker å være alene. Det er noe fint med det å se noen. Noen å forholde seg til. Matbutikkene automatiseres. Jeg liker det ikke. Jeg synes på min enkle måte at en hyggelig ung mann eller jente sitter på en stol og pipper mine knekkebrød og mine økologiske grønnsaker. At de pipper mine øl og mine frosne speltrundstykker. Butikken ble med ett litt kaldere. Litt mindre kos.

Jeg liker det ikke.