Det handler ikke alltid om lengde. Det handler ikke alltid om den høyeste toppen. Det handler ikke om at ingen skulle tru at vi hadde vorri der som nokon kunne bu. Det handler ikke om Maya eller meg eller Lucas. Det vil si dessverre at det handler litt om meg og Facebook og blogg og behov for å bli sett og sånn. Det handler ikke om hvor flinke vi er, hvor sterke vi er, hvor spesielle vi er. Det handler bare om oss. Tre stykker folk som drar på tur sammen. To store og en liten. Jeg vil gå langt. Lucas vil gå kort. Maya vil gå fint. Og det var det vi gjorde. Vi gikk akkurat langt nok og akkurat kort nok og akkurat fint nok til at alle hadde det flott. Og Hovden viste seg fra sin stilledramatiske side. En deilig Setesdalsk kombinasjon av mørk himmel, duskregn, vind og strålende sol. Vakker himmelsk dramatikk. Sekken klamra seg fast på ryggen min helt til den tømte sitt innhold. Vi fant den luneste kroken og pølser med sprøløk omgitt av lomper ble nytt sammen med utsikten. Vi hadde det kjempefint alle sammen der på Ytre Galteristi. Selv om vi ikke gikk langt eller høyt eller spektakulært. Vi gikk sammen og opplevde hverandre og vakker natur. Det handlet om oss . Og det var fint.