Jeg har gode naboer. Naboer jeg liker. Tror de liker meg også. Naboer som tusler over plenen og slår av en prat. Naboer som tusler over plenen og ikke slår av en prat. Vi trenger ikke alltid prate. Det er godt bare å vite at de er der. Jeg mater kattene deres mens de er på hytta. De tar inn posten vår når vi er vekk. Vi respekterer hverandre og ser hverandre. De forteller om sine planer og vi forteller om våre. Jeg tenkte på mine gode naboer når jeg gikk forbi et nabolag på lund. Et av de gamle ærverdige. Der hagene er pene. Tujaene digre og epletrærne gamle. Husene er store og tradisjon og historie oser fra området. Hvitt og pent og satt. Og der. Midt mellom disse gamle hvitmalte husene stod det en bod. En fin bod som ønsket å bli sett. Boden fikk meg til å tenke på mine naboer. For med boden foran meg tenkte jeg på godt naboskap. Denne boden trenger godt naboskap. For denne vesle boden kan muligens beskrives som ekstrovert. En bod som ikke ønsker å passe inn i det etablerte. En bod man må venne seg til. En bod man må tåle. Fargevalget overrasker og utfordrer naboer. Gode naboer tåler slikt. Jeg vet ikke hvem som bor der og vet ikke historien men det var gøy å se. Fargerikt felleskap er godt. Og hva er vel bedre enn å sette seg ned på en rosa benk med en god nabo og ta en kopp kaffe i solveggen på en knallgrønn bod. Håper de er gode naboer.