October | 2018 | !

Vi mista helt bakkekontakten i flere timer.

Posted on October 6, 2018 by tommetanker

evje_klatrepark_2_tommetanker Darwins lære om artenes opprinnelse tror jeg på. I alle fall noe av det. For jeg er helt overbevist om at i alle fall tre av oss stammer fra apene. Mine barnebarn kaller et av disse tre individene for bestefar. På Evje falt Darwins pusle-brikker på plass. Hos Tim Davis i Troll Aktiv satte de opprinnelige urinnstinktene inn. Klatring på både høyt og lavt nivå helt samtidig. Lysten til å klatre og krible og skjelve og frykte kom sigende inn. Motstridene nok gikk jeg tilbake til røttene ved å klatre opp i trærne. Med meg hadde jeg to fryktløse lav-vekts barnebarn. Ufattelig gøy å se hvor dristige disse små er. Ei 8 år gammel jente står alene igjen på en plattform og må hoppe alene ut i en 100 meters zip-line tur. Hun imponerte i alle fall meg. Vi var godt sikra hele veien. Fullt klatreskog utstyr. Ikledd seler som fikk bestefar til å se ut som en surra svinesteik tok vi turen opp i tretoppene. Det var rett og slett moro. Nede på bakken gikk Maya og passa på en tre-åring. Treåringen var fotograf for dagen og ropte hele tiden opp til oss at vi måtte smile for fotografen. Akkurat det var litt vanskelig noen ganger. Dinglende 10 meter over hyttetak og stubber.

Lucas er klar for siste spranget i den sorte løypa. Maya står nede og filmer.

En ting gikk opp for meg i dag; I am not to old for this shit.

Høyt henger hun, men sur er hun ikke.

Rått og brutalt men sant

Posted on October 4, 2018 by tommetanker

krabbetvil_tommetanker Krabber blir fengslet uten lov og dom. Om de bare er sultne nok blir de bura inne. Innestengt på livstid gjerne. Og er de riktig uheldieg kommer det ei diger bøllekrabbe inn i samme cella. Kødder du med den knekker og knuser den noen av beina dine. Uten bedøvelse. Etter endt soning blir de løfta ut av sitt fengsel og inn i en verden hvor den nesten blir kvælt. Bare nesten. De overlever torturen en stund, kanskje noen timer. Men hva er vitsen med å overleve torturen for ei krabbe. Det som venter er ennå verre. De blir etter hvert løfta opp etter beina og senket ned i kokende vann. Kokt levende. Ihjelkokt. Gudd. Rått og brutalt men sant. Ihjelkokt krabbe.

Takk kommunen.

Posted on October 3, 2018 by tommetanker

høst3_tommetanker Jeg står i Markens med et smilefjes. Et ekte et. Og en aldri så liten tommelopp. Jeg føler meg som en emoji. Jeg var på vei til jobb da jeg stoppet opp og så et sikkert høst-tegn. Egentlig et sikkert vår-tegn også men siden det nå er oktober regner jeg med at det er høst. Jeg så en truck med ei blomsterkasse. Jeg så en tilhenger med fire. Og et smil bredde seg i fjeset. “Så fin byen vår har blitt,” tenkte jeg. Den trucken og den tilhengeren må kjøre mange ganger for å tømme byen vår sommerens blomsterkasser. De har stått over alt i gatene. Huseierne lager fine bygg. Kommunen lager fin blomster-by. Og torvet er fint hele veien til det slutter. Jeg står og smiler og ser en sommerdag inni hodet mitt. T-skjorter og shorts. Soft-is og sandaler. Cruise-turister med utbrettkart. Og blomsterkasser. Vi har hatt en finfin sommer i en finfin by. Takk for alle blomsterkassene. Takk kommunen.

høst_tommetanker

Selvforskyldt kreativitet

Posted on October 2, 2018 by tommetanker

innovative_bigwig.no

For Etablerersenteret i Vest-Agder har jeg hatt en spennende jobb. En utfordrende jobb. Og det hele startet med et kurs. Tomm gikk på kurs i forretnings -utvikling. Tenke seg til. Det var et kurs hvor 10-12 gründere var samlet. 10 -12 ulike ideer skulle settes ut i livet av 10-12 svært ulike personer. Det var utrolig spennende å se hvordan andre tenkte og hvordan andre så sin egen fremtid i sin egen bedrift. Alle var dedikerte og interesserte. De eneste på dette kurset som hadde et snev av fastgroddhet var dem som avholdt kurset. Flinke folk det også, men for å si det forsiktig; sirompa i sin fremtreden. Kommunikasjonen og det visuelle de selv presenterte seg med var kleint etter mitt syn. Og siden det er akkurat det visuelle og hvordan ting kommuniseres jeg jobber med så sa jeg det til dem. “Dette var kleint”, sa jeg. “Innholdet er bra men innpakninga klein.”

“Ehhh. Javel,” sa de og takket for deltakelsen på kurset.

De ringte etter et par uker og sa; “Ehhh. Kanskje du har rett.”

Jeg fikk en ny jobb der og da. Med fallhøyde. Her hadde jeg sagt i fra, og her ble jeg bedt om å rydde opp. Spennende og utfordrende. Resultatet ble en historie jeg fortalte for dem. Høytlesning fra meg til dem. Akkompagnert av bilder jeg har laget. Bilder av gode og dårlige ideer. Historier om å ta de rette veivalg. Historier om å teste sine produkter og ideer. Er det en god og innovativ ide. Er det en forbedring. Finnes det en målgruppe for akkurat ditt produkt. Har du balanse i økonomien?

Alle disse spørsmålene visualiserte jeg gjennom ulike bilder av ulike produkter. Kreativiteten ble satt på prøve. Gøy. Og takk til Etablerersenteret. Både for kurset og for jobben.

This slideshow requires JavaScript.

Ingen Kim ingen kaos.

Posted on October 1, 2018 by tommetanker

takk_kim_tommetanker Et av mine aller beste festivaløyeblikk kan jeg takke danske Kim Larsen for. Mannen som akkurat døde. Trist er det for han har betydd mye fro mange. Mannen som brølte sammen med meg og resten av Gasolin en gang på 70-tallet. Han fikk mange hender til å folde seg da de la Kristendommen flat i en radius av mange mil når de hadde konsert i Gimlehallen i 76ish. Men jeg var ikke der. Jeg var ikke gammel nok til konsert. Bare 13 år. Men jeg var gammel nok til å brøle sammen med dem bak en lukket dør på gutterommet. Gasolin så jeg aldri Live. Kim Larsen har jeg sett et par ganger i Norge uten at det rykket i noen spesielle nerver. Fin musikk men jeg var ingen stor fan. Mitt store øyeblikk kom da jeg var på en festival i Danmark i 2015.

Det var en varm torsdag kveld, og mens vi ventet på Lenny Kravitz gikk jeg og min australske venn til smuk-festivalens nest største scene hvor gamlingen Kim Larsen skulle showe. Usikre på hans popularitet i Danmark hadde vi ingen forventninger og stilte oss opp og ventet under de store bøketrærne. Det kom flere enn oss. Først 1000, så tusen til og så 20.000 til. Det blei trangt. Kim Larsen kom på scenen og snakket om brusebad, kartofler, fem og halvfjers og litt firs. Vi skjønte ikke bæret, men de rundt oss jublet og lo. Og så ble det stille. Hans første klimpringer på gitar smøg seg under trekronene og utover publikum. Forventningen i folket var til å ta og føle på. Og akkurat samtidig med at denne 69-årige artisten åpnet kjeften på sin første sang løftet himmelen seg. Trekronene på de enorme Bøketrærne reiste seg rett opp. For akkurat samtidig med at Kim Larsen åpnet sin enorme kjeft åpnet kjeften seg til 25.000 dansker seg. Det var allsang på grensen til vannvidd. Alle sang. Alle. Fra første sekund. Unge og gamle. Og alle sang av full hals. Unntatt en kar fra Australia og meg som stod der totalt målløse og nøt øyeblikket. Gudd. Det var magisk. Vi så ikke dette komme. Det ble et kims kaos av korsang. Vi ble med i galskapen en stund før vi øre i hodet og fornøyde i sjela tuslet oppover til den store scenen. Godt var det,- for litt senere ble konserten stanset en stund. Årsak: Det var for mange folk. Kim Larsen var for populær.

Men Gudd. Takk alle dansker som elsket Kim Larsen, jeg fikk et øyeblikk som varer.

Håper han ikke hviler i fred. Å gøy er det.