Æddikkesånnviliårde? Sånnsåmdeænå. Slik! Det er sånn det skal være her på Sørlandet. Noen plussgrader, stillongs eller shorts, vadestøvler eller sandaler. Skal æ bruke hevert , øse eller skuffe for å få vekk snøen . Dilemmaene er mange og store i vinterhalvåret. Vi lever et tøft liv her i Kristiansand. Med en vinter som lider av dissosiativ identitetslidelse. Ser ut som vår kong vinter innehar flere personligheter. Av og til snill og mild. Av og til kald og hard. Av og til blaud som et naud. Han kan ikke bestemme seg helt. Det er kanskje vinteren som har gjort oss så gudfryktige her sør.  Vi er stille og forsakte og tar i mot den fukten vi får. Og blaude konsonanter kommer ikke av potet i munnen, men av høyvann midt på vinteren. Vi har til og med blitt så naturmiljøskada at vi lager komper resten av året. Dette underlige slapslignende stoffet som smaker som, timevis med snømåking ispedd veisalt spredd av en gammel traktor. I dag kunne jeg svømt til jobb, eller tatt skøyter om det ikke hadde vært for all strøinga. Kanskje kano på sykkelstien. Men jeg valgte buss. Klam, våt duggbussbuss.

Hvorfor kan det ikke bare komme en meter ferdigbrøyta snø, og holde -2 grader fra desember til april. Kan nå det være så vanskelig.