Om du ser en eldre herre stå utenfor Cubus med et smil om munnen, så er det kanskje bare meg. Øyet stoppet opp igjen og hjernen tok en 360. “Hva var det jeg leste?” Har de allerede planene klare for 17. mai piffen. Burde jeg varsle Tveit Union? Underlig nok leste jeg feil i farta og trodde det jeg så helt til jeg så noe annet. Men da var for sent. Tubaer og trompeter og trommer og klarinetter lagde allerede smilet mitt og bildene i hodet ble framkalt et etter et. Av og til er det gøy å være meg.

Det var vist slik den egentlig så ut. Og dette tilbudet er nok muligens totalt bortkastet på meg.