Nysgjerrig la jeg merke til denne statuen som var reist på torvet. Jeg så den på avstand og på avstand gikk det bekymringsmelding på bekymringsmelding gjennom mine uskyldsrene tanker. I alle mine levedaer, tenkte jeg og korset meg som seg hør og bør her sør. Hva vil hellighedane og menighedane rundt om kring tenke om dette staute og strunkne kunstverket.

Svetten pipla.

Da jeg kom nærmere stoppa svetten og et lettelsens sukk gikk gjennom kroppen. Det var ikke kunstverket jeg så, det var presenningen over kunstverket som hadde fått tankene til spore av.