En gang var det kalkuner der. Der hvor lokketilbudet lyser. Skjønt lokketilbud? Fjorårets juletre, 30% avslag. Med 100 % færre barnåler enn julen 2019. Vel, hver sin smak. Jeg ser fordelen med å ikke støvsuge under treet, ei heller passe på at det er vann i skåla. Men; Jeg er såpass bluferdig, som en sørlending skal være, at jeg liker mitt juletre påkledd. I sin peneste grønneste julebunad. Med pynt som ikke allerede henger på treet i det du slår det opp som en paraply.

Jeg tror jeg er gammel nå. Jeg liker ekte trær.

En gang var det kalkuner der hvor led-skjermen henger i dag. Røsstad hadde en stor innhengning med kaklende kalkuner. Jeg bodde på Kongsgård 3 og syklet hver dag til Oddemarka og senere til Katta. Og om kalkunene var utenfor og drev med å krydre Prestebekken var det alltid like gøy å stikke to fingre i munnen og plystre så høyt en bare kunne. I det jeg passerte kalkunene svarte de, alle sammen, på sitt høylytte kalkunkaklespråk. Et øredøvende leven av sikkert 20 hvite hylende kalkuner.

Det skjedde hver gang. Og jeg smilte hver gang.