En felles ettervekst? Jeg satt og hørte på Billie Eilish fine sang og så hennes fantastiske lysegrønne ettervekst. Håpet er lysegrønt. For hvilken fremtid er det vi går mot. Vi er  mer sammen nå. Nå som vi er fra hverandre. Vi teffes mindre. Allikevel er det mange som møtes mer. Et felles minne er i ferd med å skapes. Vi sankker ofte med andre om felles minner. Om militæret. Om russetiden. Om barneskolen. Opplevelser som inkluderer et felleskap og et samhold. Det får vi nå. Et felles globalt minne. En erfaring om samhold og respekt. Om å klare noe sammen. Og der sitter det spennende. Hva blir den egentlige etterveksten? Den som kommer når selv frisørene er på jobb igjen. For akkurat som håret som nå vokser ut fra toppen  av kroppen og avslører vår ekte hårfarge vil kanskje koronatiden la mer av det ekte i oss vokse frem.

Jeg håper at vi vil vokse til et ennå bedre samfunn. Et samfunn hvor vi deler mer enn vi har gjort. For dette vi opplever nå er samhold og omtanke like mye som avstand. Vi lærer å gi et smil, gjøre en innsats for andre.

Jeg blir så glad når jeg ser all kreativiteten blant folk. Hva vi gjør for å bedre hverdagen for andre. Jeg tror etterveksten blir bra. Litt mindre penger men bedre allikevel.