Jeg vil hylle alle der ute som er kreative i koronaens tid. Vi tenker nytt og omgås på nytt. Det ser til og med ut som mange senker sitt stressnivå og smiler mer. Jeg går til jobb av og til. Fra Strømme til Byen. Fordi jeg har tid og fordi det roer meg. Jeg får tid til å tenke på det rundt meg. Jeg tenker på så flinke mange folk det finnes her i Kristiansand. Alle de som forsøker å gjøre det beste ut av den tiden vi er inne i akkurat nå. I en undergang oppe ved Vollevannet lyste et budskap mot meg i dag. Ganske nytagga. Jeg liker ikke tagging, men denne gangen smilte jeg. “Gjør marerittet til en god drøm”, stod det. Her er det noen som tenker positivt, tenkte jeg. Vi velger ofte selv hvordan vi vil ha det. Om et glass er halvtomt eller halvfullt. Er vi åpne og imøtekomne og positive vil vi selv oppleve mer åpenhet og imøtekommenhet og møte flere smil på vår vei. Og de fleste jeg møter på vei til jobb smiler tilbake når jeg smiler til dem. Det er fint. I dag opplevde jeg ennå en fin ting. Jeg hørte det ringte ut til friminutt i dag. Det er lenge siden sist.. På Lovva har de åpna opp littebitt igjen for de minste. Jeg passerte skolen når de hadde friminutt. Lyden av barn. Det var en god lyd.

Jeg smilte igjen og gikk til jobben.