Tillit er et trygt ord. Det er godt å ha tillit og gi tillit. I en verden hvor tillit betyr mye og er dyrebar virker det allikevel som den svinner hen. I alle fall min. Der hvor jeg tidligere hadde stor tillit har jeg nå mindre. Vi mennesker har alltid basert trygghet på tillit til andre. I årene som har vært har ord som fakenews blitt akseptert. En president stod for åpenbare løgner og spilte på dem. Hos noen fikk han tillit på grunn av løgnene. Vi velger våre sannheter. For en ganske enkel sjel som meg blir det fort veldig mye tåkeprat og jeg ender opp med å stole mest på meg selv. En ganske nylig sak i ærverdige RollingStone Magasin viste seg å være totalt oppspinn og direkte løgn. De ble selvfølgelig avslørt og RollingStone dementerte artikkelen. Men da var denne nyheten allerede spredd i sosiale medier og får lov til å leve sitt liv som sannhet helt til noen sier det motsatte. Så hvorfor publiserte magasinet artikkelen egentlig. Ville de spre dette budskapet i visshet at det ville overleve som sannhet lenge. For å spre dessinformasjon. For om jeg hører en løgn ofte nok vil jeg til slutt tro på den. Og i siste års pandemifylte år har frykt skapt av media knekt ennå noe av tilliten til andre. Det er litt trist for jeg liker å ha tillit til andre. I raden av vaksinenyheter har folket tillit til de som kan noe. Nå blir vi tilbudt en 3. dose vaksine fordi de to første ikke helt virket like lenge som antatt. Da melder skepsisen seg. Eller skal jeg vente til dose 5 før jeg lurer. Heldigvis finnes det av og til lys i tåka, så jeg satser på at jeg finner veien.