Intetanende og i tomme tanker som vanlig tuslet jeg tilbake fra et møte litt oppe i byen. Og da plutselig. I sidesynet og sidehørselen hørte jeg en svak murring bak all barnejubelen fra skøytebanen. Raskt snudde jeg hodet og kollega Yalcin var kjapp oppe med mobilen. Og mens jeg filmet han, filmet han bak treet. Skulle du ha sett. Krokodiller på lyse dagen en vintersdag i Wergelandsparken. Ikke til å tro. Vi har verken ellediller eller krokofanter, men vi har en krokodille i parken. Enkelte av oss har det gøyere på jobb enn andre.