Snegle i skogen og snegle i skoen. To helt forskjellige opplevelser. Gudd. Følelsen av litt travelhet i kroppen. Rekker jeg bussen? Jeg haster og ser på klokka. Jeg bruker sånn ca 7 minutter opp til busstoppet om jeg går fort. Jeg har 8 minutter på meg i det jeg åpner hytte døra og smetter i skoen som har stått på utsiden over natta. Det er jo sommer og det er jo varmt. Jeg er sokkeløs i det tærne kjøres inn i skoåpningen.

Og da! Uante og overraskende ekle jysinger går fra området rundt stortåa på høyre fot og opp gjennom ryggraden og inn i lillehjernen. For innerst i skoen hadde en sleip tigersnegle funnet roen i løpet av natta. Og i og med at jeg hadde det travelt kjørte jeg min bare fot inn i skoen og nesten gjennom snegla.

Jeg rykka foten ut igjen før skjelvinga i kroppen hadde lagt seg. Tåa innsmurt i sneglestoff. Sleipt og slimete og kaldt. Det er ikke mye jeg synes er ekkelt. Men dette var det.

Jeg rakk ikke bussen. For det å vaske av seg sneglesaft er ikke gjort i en fei.

Skoene står nå inne over natta.