Det knep i kinnan i går. Det knep i lungan og det knep på Dueknipen. Dette fine utsiktspunktet halvveis opp på Tinnheia var heller skakkjørt i går. Med minus 3 grader fryktet vi ikke noe. Men vi var og en smule blåst i tankerekken denne kvelden. For minus tre på Dueknipen i stiv kuling oppleves som minus 30, . . . minst. Vi så for oss at vi ville bli blåst over gjerde og smelle inn i taksteinene ett sted nede i Bellevues vakre villastrøk. Vi var der akkurat lenge nok til å forevige øyeblikket. For vi fire godt voksne menn følte at vi hadde nådd både syd- og nordpolen samtidig. Kjempet mot elementene i et vinterkledd landskap. Tøffe karer . . .i alle falle en liten stund. Snart var vi nede på en lun og nystrødd sykkelsti. Snakket om isbrodder, hoftebrudd og nysmurte vafler. Alt var trygt og godt igjen.

Turen startet ved Svarttjønn i Baneheia. Stiene er lettgått og flattrampa. Og turen gikk over til Grim og mimring om hvem som har bodd hvor og hvem som har gått hen og heden. Og hvem som var hvem og i hvilket hus. Hyggelig folk møtte vi og. og enda fler hyggelige ender.

Det var litt surt og kaldt, men en tur med gode venner i rett bekledning varmet mer en værgudene klarte å kjøle oss ned.

Ute er fortsatt bedre enn inne.