tommetanker

En solskinnsdag. Postgirobygget.

Posted on June 5, 2011 by tommetanker

1. Vers.

Jeg sitter ne’ på berget og ser utover havet
En solskinnsdag I ferien min
I sommer skal jeg surfe stå på vannski og bade
Ja denne ferien tror jeg blir fin

Forbi meg suser Andersen I sin kabincruiser
Med alle sine venner ombord
Det kryr av jenter der I gjennomsiktige bluser
Som Andersen ble kjent med I fjor
Jeg titter på jenter jeg har solbriller på
Så ingen riktig ser hvor jeg ser
Den peneste av jentene tar av seg sin BH
Og snur seg I mot meg og sier

Du si meg
Har du det bra
Jo takk skal du ha
Jeg har det bedre

enn de fleste her tilstede
Jeg smiler hver dag
Fordi jeg er glad
Det er så fint å leve

si meg kan du ikke se det
Og blir du med og lyser etter krabber
For krabber er det beste jeg vet.

Tekst og musikk: Arne Hurlen
—————————————-

Dette er den flotteste sangen som finnes.

Postgirobygget traff hjertet mitt med en gang sangen kom i 1996,

selv om krabber ikke er det beste jeg vet. I går hadde jeg forresten min første surfetur for året i solgangsbrisen. Hjem fra badetur kom en gummibåt med 5 syngnde jenter og tok ei runde rundt meg før de vinket og kjørte videre. Ingen av dem tok av seg sin BH, men det er sommer allikevel.

Noen har lagd en video som ikke gir sangen nok credit, men koselig er den, og nyt sangen

http://www.youtube.com/watch?v=yTisLdfc2tY

Tidsklemma og alenemødre

Posted on June 4, 2011 by tommetanker

De har det ikke lett disse flyfillene, eller byens løse fugler som man også kaller dem. “Jaså, du er ute å flyr så sent!” spør man en enslig kvinne på gaten om kvelden. Vel. Kanskje det er en årsak til at slike uttrykk kommer fra fugleriket. Like ved hytta er det en fuglekasse med 10 meisebarn. Enten er akkurat denne fuglen katolikk og motstander av prevensjon, eller så flyr ho litt for mye rundt blandt

de sleske meise-gutta. En ting er sikkert. Hun har havnet i tidsklemma. Med så mange barn som skal mates og stelles og fraktes til flytrening med mer, blir det ikke mye tid til overs. Kvalitetstid på fuglebrettet med veninder må utsettes, og deilige schpaøyeblikk i pytten settes på vent. Men slik er det. For oss og for meisene. Men for et stress for en stund,- for meisemor. Men for et under for meg, å iakta dette.

Som ekstrabonus til fuglekassa fant jeg en gammel uthult eikestubb som bringer lyder av barnekor på stille dager. Og meisemor jobber døgnet rundt med å kverke maur, fluer og makk slik at de små skal vokse opp. Det er et under.

Ingeniørens meningsløse innovasjon

Posted on June 3, 2011 by tommetanker

Jeg kjenner en liten ingeniør. Eller, – som ingeniør er han stor, men i størrelse liten. Jeg har sjelden sett så mange nyvinninger innen ingeniørkunsten som han bringer frem til verden. Riktignok må en til tider jobbe hardt med å forstå hans forståelse av hans virkelighet. Det er ikke altid så enkelt å bli med på hans tankereise og hans geniale oppfinnelser og hvordan de fungerer. Men her om dagen konstruerte han noe smart og totalt unyttig sammen med farmor. Med utgangspunkt i allerede utprøvde og aksepterte oppdagelser og teknologi, kreerte han noe nytt og meningsløst og viktig.

En traktor.
Litt hyssing.
Kjernen av en tørkerull.
Noen lekebiler.

= Traktorkanon

Hensikten med en traktorkanon er selvfølgelig at den kun skal benyttes til bilustskytning. Når jeg forsøker å lade kanonen med tømmerstokker, små menn eller sure sokker, blir jeg blankt avvist. Inne i ingeniørens hode er det fastsatt hvilken ammunisjon som virker, og hvordan den rent teknisk fungerer.

Rett og slett fantastisk.

Kunden har alltid rett

Posted on June 2, 2011 by tommetanker

Kan ikke finne noen facts, eller opphav til denne “annonsen”. Jeg tror det er en falsk annonse, men det gjør ikke ideen dårligere. De fleste av oss kreatører har ting i skuffen. Våre beste ideer blir aldri publisert. Det er no drit. Selv har jeg laget mange forslag som kunden ikke tør å bli assosiert med. Selvom jeg er overbevist om at det hadde vært det beste for dem. Men så lenge det er penger involvert er det ofte best å gå den tryggeste veien. Men som kollega, i et annet byrå ,Christian Bråthen presentere på facebook her for leden. “I am not a fucking screwdriver” . Vi kreative er ofte frustrert av oppdragsgivere som ikke stoler på vårt fag. Som ikke blir med på tanken som er djerv. Som ikke vil gå hvor vi vil gå. Men kanskje det hadde blitt for vilt om vi hadde fått vår vilje for ofte. Det er kjedelig at ikke min vilje alltid går gjennom, men hos oss som i andre bedrifter.

Kunden har alltid rett. . . . . . . . eller ikke.

Noen menn som kjenner menn slik damer gjør.

Posted on June 1, 2011 by tommetanker

Stilig annonse fra byrået JWT, Australia. Flott utført av kreatørene Andy Di Lallo 0g Jay Benjamin, Skulle tro det var ei dame som hadde lagd den. Men vi menn vi kjenner vel lusa på gangen vi og. Litt selvinnsikt synker inn hos oss og. Hvorfor er det egentlig slik at vi menn ikke gidder. Jeg tror vi skjønner hvordan og hvorfor en ting bør gjøres. I dette tilfellet bør vel strengt tatt dorullen skiftes. Men hvorfor gjør vi det ikke. Og det at noen kan lage denne annonsen og at de fleste skjønner den betyr jo at vi ikke gidder å skifte den forbanna dorullen. Blir litt flau over oss menn noen ganger. Men så er jo jeg en dame innestengt i en mannskropp i følge flertallet av mine kollegaer.

Er du mann eller kvinne?

Posted on May 31, 2011 by tommetanker

Hvilken traktor er finest kjære?

Hvilken traktor vil du helst bli sett i? Rangèr disse traktorene fra finest til styggest.

Vitenskapelige studier viser fortsatt at det er forskjell på menn og kvinner, utenom puppene. Vårt genmateriale har etter å ha gått gjennom moodsprossessoren vist oss ulikheter. Hvorfor er det slik at en rosa traktor velges av 100 % av kvinnene i undersøkelen. Mens menns valg spres ut over et bredt spekter. Kun en stylist fra Oslo og 3-4 andre wannabe menn valgte den rosa. Ellers fikk traktoren med belter flest og grommest stemmer. Men den lille rosa traktoren har kanskje økt aksepten og forståelsen hos vår puppepåhengte andel avbefolkningen om at vi menn digger traktorer. De ordentlige, som kan kjøre i gjørma. De som er store og sterke. De som kan bytte ut grabba, men masse annet rart kraftutstyr. De digger jeg.

Vi, altså menn og kvinner, elsker traktorer på hver vår måte. Kvinner elsker Moods of Norway, og jeg elsker Woods of Norway med en skogstraktor implantert.

Oh herlige dritvær og Marthe skriver blogg

Posted on May 30, 2011 by tommetanker

Dette fuktige bøttefyllet som detter ned. Dette dritværet som tærer på kropp, sinn og tørrhet. Det er ikke så værst egentlig. Lyden av regn er ganske fin. Fin å

8 eller 9 stk. Stakkars mor.

sovne til og fin og tenke til. Og frodigheten vannet bringer med seg. Grønnheten som herjer netthinnen med svalende ro. Se bort fra dritværet og nyt opplevelsen. Vær i nuet. Slutt og syt og gå ut og gjør dagen din, slik den er. En dårlig dag blir fort god. Jeg så fuglunger i fuglekassa. Jeg kita på Hamresanden. Jeg så en eng med konvaller. Ingen dårlig dag. Vel. Jeg spilte fotball på tom mage. Det var drit. Og så har Marte begynt å skrive blogg. Frøken Harstad i Randesund på nettet. Velkommen. Har stor sans for den dama og alt det hun klarer å formidle. Ho e jo norlending for svarte. Og er regnvær sofakrokinnevær for deg så hvorfor ikke sjekke denne: http://martesmatogslikt.wordpress.com/

Endelig er jeg NICE!

Posted on May 29, 2011 by tommetanker

Endelig treffer jeg. Jeg fiffer meg opp for bytur. I dag skal jeg gjøre det. I dag er det jeg som skal være …..NICE!, som kollega Fredrik så vakkert beskriver vakre ting. Det er jeg som skal være blikkfanget. Det er jeg som skal få hodene til å snu seg. Det er jeg som skal være trendy og fashionate og passionate og inspirational. Jeg så nemlig på rikskringkastingen på mitt televisionsapparat at traktorer og norskinger var hotte og pippe og hippe og flotte. Moods of Norway. Stemninger fra Norge. Traktorer. Ahhhhh. Traktorer. John Deere, New Holland, Hitatchi. Diesellukt, fjøslukt, nyslått høy og bestemors saft. Alt dette ligger inni denne lille traktorlogoen til Moods of Norway.

Vår norske sjel, med en aldri så liten nettverkstilkobling inn i den store moteverden. Godt gjort. Alltid gøy når norskingan gjør det bra. Men ærlig talt, Felllekjøpet ruler!

Pelskledde øyeblikk, amen.

Posted on May 28, 2011 by tommetanker

Enkelte dyr er helt rå. Andre derimot er røkt, stekt eller sågar kokt. Flere arter er bare rådyre, mens et fåtall er billige. Favoritten min er ganske enkelt bare Rådyr. Jeg er en tulling etter skog, trær, gnagsår og flott. Det hender jeg ser både villfuru og flygende pollen på minde skogstuslinger. Jeg har både trampa i salaten og gått over bekken. De magiske øyeblikkene treffer jeg på hver gang. Det sjer alltid noe nytt, noe spennende under trekronene i skogen. Øyeblikkene er der. Det var lenge siden jeg har sett rådyr nå, så gleden og øyeblikket ble desto større. Med min ikke så lengre smidige indianerlusking pleier alt og alle å høre meg på noen kilometers avstand. Men av og til skjer det allikevel. Jeg treffer på rådyr i skogen. Og nå gjorde jeg det 2 ganger på 3 dager. Fantastisk. Rådyrene ante først faren,- men da de så det var meg stoppet de opp og kikket på meg. Vi ser på hverandre lenge nok til at jeg fikk bilde. Takk, herr og fru rådyr. Måtte jegeren bomme på dere to i all evighet, amen.

Uerstattelig kunst og gode venner.

Posted on May 27, 2011 by tommetanker

Påskeegg laget av Peter Carl Fabergé for de russiske tsarene mellom 1885 og 1917. De vakre gullkunsteggene tok opptil ett år og lage og ble en poppis hos tsar Aleksander III. Underbetalte gullsmeder produserte totalt 57 stykker. På utsiden så det ut første egget ut som et vanlig egg belagt med hvitt gull, men når man åpnet det kom plommen til syne, denne var av gull. Inni plommen var det en liten høne av gull og inni hønen var det en liten krone med en rubin i midten.

Slik er det ikke alltid med venner. De er ikke alltid dekket med gull, selv om noen bestitter selve påskeeggutformingen. Eller de innehar kanskje ikke den perfekte ovale eggeformen. Heller litt mer til tider skiftende, – kanskje duvende, saktegående vektomplasserings varisajon. Uformelig masse som kanskje i brøkdelen av et sekund kan inneha den perfekte ovaliteten. Og åpner de kjeften er det ikke alltid gull som kommer ut der heller. Noen ord er direkte upassende i et danntet manns-samfunn. Ingen av dem står forresten på forgylte føtter og i ren omsetningsverdi ligger det også tynt an,- selv hos de mest hissige organdonator haiene.