Det var noen som falt i staver. I alle fall jeg. “Fantastisk. Magisk. Vakkert”. I kommentarfeltene her ute i det store digitale universet er det gledelig mange tomler i været, hjerter og smilende fjes. Mange små snutter av Juleshowet på fasaden til Kristiansand Domkirke har blitt postet på vegger og flyter rundt i ulike kanaler. De gode ordene forteller oss at vi har klart å skape det vi prøvde på; Høytid og Julestemning for store og små. Alle gode, og høye makter har stått oss bi. En blir jo litt nervøs og svetter og stammer en smule i det en skal forsøke å få betong til å se ut som Stavkirke. Men det viser seg at vi hadde stavekontroll så det holdt. Juleshowet på fasaden til Kristiansand ble en suksess fra første visning. Takk Kristiansand. Her er Kvadraturforeningens film av showet. Men prøv å se det live. Det er da varmen kommer.

Og muligheten er der ennå. Kl. 17.15 hver kveld frem til 22. des.

Gøy å jobbe med kunder som Kvadraturforeningen, som tør, og som også synes 3D mapping er gøy.

Uskyldige forbipasserende har blitt belemret med bruddstykker av julestemning de to siste kveldene. Dere får ha oss tilgitt. De to siste kveldene har vi  rigget og testet det som skal bli noe fint. Det som er Juleshowet i Kristiansand. Og vi smilte etter testene. Og alle de uskyldige smilte også. Noen rakk akkurat å hive fram mobilen sin også for å forevige stemningen. Og nå er det snart premiere. For det er i dag det skjer. Ikke mange timene til. 13.12.18.17.15. Og vi har testet ferdig. Julestemningen virker. Den slo i alle fall inn hos meg. Høytid og moro samtidig.

Vi gleder oss. Og et tips til slutt. Jeg fikk det samme på en Prince-konsert en gang. Jeg tror opplevelsen blir finere om du ikke ser på den gjennom en liten mobilskjerm.

Den 13. desember. På selve Luciadagen åpner vi opp luke 13. Dersom du står på plassen foran Kristiansand Domkirke akkurat da vil du se noe fantastisk som åpnes opp og kommer frem på fasaden til denne flotte kirken. Men fram til da jobbes det mye og hardt bak denne luken. Ting vi tror blir fint blir ikke fint og ting vi ikke har troa på får vi troa på. Lys og lyder og søyler og gesimser. Vi jobber med dem alle. Fram til premieren er det meste litt hemmelig. Vi i Bigwig gleder oss sammen med Kvadraturforeningen til å åpne opp denne luken for alle. 13. desember klokken 17.15.

Får håpe det kommer litt snø også.

Det er litt rart å tenke på men det er en drøm som går i oppfyllelse. Å lage noe stort og flott som blir lagt merke til og husket. I alt jeg gjør ønsker jeg å gjøre mitt beste. Enten det er et visittkort eller en stor konsern film. I jobben min i Bigwig får jeg bruke mine kreative innspill inn mot mange ulike målgrupper for mange ulike firma fra et utall bransjer. Det er ofte det som er utfordringen. Mangfoldet. Å finne og forstå målgruppen og spisse det vi lager inn mot dem. Sammen med kollega Kent treffer vi ofte blink eller ganske nær. Vi er rett og slett flinke i det vi gjør. Det som gjør denne jobben til en så stor utfordring er faktisk målgruppen; Høytidsstemte småbarnsfamilier i førjulstiden. Vi skal ikke bare få dem til å se og registrere. Vi skal få dem til å komme opp foran kirken og vente. Utendørs. Og når showet start skal de måpe. De skal smile. De skal peke. Vi skal gjøre dem varme i hjertet og kanskje gi dem tårer i øynene. I siste del av desember skal vi male kirken med lys. Vi skal skape høytid og latter. Vi skal skape glede og mystikk og forhåpentligvis masse magi. Kvadraturforeningen gav oss utfordringen.

Vi skal 3D mappe Kristiansand Domkirke og skape et helt nytt lysshow.

Selv om det er vi to i Bigwig som lager showet gleder jeg meg som et barn til å stå på torget foran kirken og se showet for første gang.

For Etablerersenteret i Vest-Agder har jeg hatt en spennende jobb. En utfordrende jobb. Og det hele startet med et kurs. Tomm gikk på kurs i forretnings -utvikling. Tenke seg til. Det var et kurs hvor 10-12 gründere var samlet. 10 -12 ulike ideer skulle settes ut i livet av 10-12 svært ulike personer. Det var utrolig spennende å se hvordan andre tenkte og hvordan andre så sin egen fremtid i sin egen bedrift. Alle var dedikerte og interesserte. De eneste på dette kurset som hadde et snev av fastgroddhet var dem som avholdt kurset. Flinke folk det også, men for å si det forsiktig; sirompa i sin fremtreden. Kommunikasjonen og det visuelle de selv presenterte seg med var kleint etter mitt syn. Og siden det er akkurat det visuelle og hvordan ting kommuniseres jeg jobber med så sa jeg det til dem. “Dette var kleint”, sa jeg. “Innholdet er bra men innpakninga klein.”

“Ehhh. Javel,” sa de og takket for deltakelsen på kurset.

De ringte etter et par uker og sa; “Ehhh. Kanskje du har rett.”

Jeg fikk en ny jobb der og da. Med fallhøyde. Her hadde jeg sagt i fra, og her ble jeg bedt om å rydde opp. Spennende og utfordrende. Resultatet ble en historie jeg fortalte for dem. Høytlesning fra meg til dem. Akkompagnert av bilder jeg har laget. Bilder av gode og dårlige ideer. Historier om å ta de rette veivalg. Historier om å teste sine produkter og ideer. Er det en god og innovativ ide. Er det en forbedring. Finnes det en målgruppe for akkurat ditt produkt. Har du balanse i økonomien?

Alle disse spørsmålene visualiserte jeg gjennom ulike bilder av ulike produkter. Kreativiteten ble satt på prøve. Gøy. Og takk til Etablerersenteret. Både for kurset og for jobben.

This slideshow requires JavaScript.