Pimp my Ride. Pimp my car. Pimp my rock og pimp my pump og pimp meg her og der.   _Litt rart egentlig at ordet Pimp plutselig er positivt benyttet. Pimp = hallik = person som organiserer sexsalg. Men det jo slik vi er. Jeg hørte på radioen en dag en biskop som ga blaffen. Og – gi blaffen – kommer av å – gi blanke faen. Ikke alle ord vi bruker har den meningen de en gang hadde. Når jeg vokste opp betydde for eksempel iphone ingenting. Men så var det en som fant opp en dings som han kunne bruke ordet til.

Men altså Pimp = Hallik. Hvor kommer så da pimpesteinen fra? De kommer jo flytende av og til. Lett duppende på en bølgetopp. Finnes det et sted hvor halliker velfortjent kastreres og steinene kastet til havs? Hmm. Vel, Wikipedia hjalp meg litt her:

Pimpstein er en vulkansk bergart.

Pimpstein oppstår som lavaskum, som er så lett at det kan flyte på vann. Pimpestein dannes hovedsakelig under lavautbrudd, hvor magmaet er rikt på silisium(SiO₂). Det er ikke uvanlig at pimpstein kan flyte på vann, grunnet sin letthet og sine hulrom. Pimpestein er en slags glass og ikke en blanding av mineraler. Most til pulver, blir den brukt som slipemiddel og tilsatt i for eksempel lavasåpe. Selve steinen brukes i Schpaaaas som slipe stein for såre føtter og fingre og albuer og neser og øyevipper og knær og resten.

Omtrent halvparten av damene har det og omlag 10 prosent av mennene.

Men ikke jeg.. Sansynligvis er jeg for enkel i hodet til å ha det. Jeg ser slektskap i det vesle vesenet. Jeg er også fanget i et nett av livets tråder. Jeg har også hårete lemmer. Dog kun fire stykker. Jeg sitter også til tider på utedoen. Jeg møtte faren, moren, bestemoren, oldefaren og stamfaren av alle hyttas edderkopper samlet i en skapning. En halvkilos edderkopp av den kraftige sorten. Den satt og passet på en blomsterurne. Kona skvatt mens jeg sa, “Hei, store Petter Edderkopp”.

Araknofobi er angst for edderkopper. Reaksjonen enkelte har på edderkoppen er ute av proporsjon med den fare som edderkoppen representerer.  Det er en såkalt enkeltfobi som kan betegnes som irrasjonell fordi kun ganske få edderkopper er farlige for mennesker, og dessuten er edderkopper kun ytterst sjelden aggressive. I Norge er det ingen edderkopper som er farlige for mennesker.

Man regner med at man blir araknofobisk ved enten selv å ha en skremmende opplevelse med edderkopper, eller se andre reagere med angst på edderkopper, hvor det siste sikkert er det mest alminnelige. Det forklarer også hvorfor små barn sjelden er redde for edderkopper. Det er et trist bevis på eksempelets makt. Hvis mor eller far hyler hver gang et lite ufarlig vesen kryper frem vil sansynligvis også barnet få denne irrasjonelle angsten.

Så mammaer og pappaer, – skjerp dere.

Enkel, ganske fin, klorer seg fast og klarer seg med lite. = Tomm.

Enkelte sier faktisk det samme om Strandnelliken. Eller Fjærekollen som den egentlig heter. Og egentlig er den ikke en nellik i det hele tatt. Ikke med i nellikfamilien nei. Akkurat som meg. Elger seg innpå de vakre og later som en er en av dem, helt uten selvinnsikt. Strandnelliken (Fjærkollen) har ingen anvendelse i det hele tatt. I gamle dager brukte de den mot dett og hint, blandt annet mot nervøse forstyrrelser, uten at det funka. Her er jeg og strandnelliken litt ulike faktisk. Jeg, Tomm, kan brukes både mot nervøse forstyrrelser, skitne gulv og kaffetørsthet. Jeg lindrer faktisk familieøkonomien og opphopende klesvask også. Til og med ugress og løvetann i plenen kan jeg brukes mot. Men akkurat som Strandnelliken kan jeg gi utslett og allergiske reaksjoner også. Nobodys perfect!

“Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner.  IIngen advarsler eller opplysninger om mulige bivirkninger og kontraindikasjoner knyttet til fjærekoll er funnet i tilgjengelig litteratur. Dette skyldes at fjærekoll har vært svært lite brukt som medisinplante og at opplysninger om mulige skadevirkninger derfor ikke finnes nedskrevet.”

I rest my case. I am a Strandnellik. Helt uten skadevirkninger er både jeg og Strandnelliken.

Eller Geldingahnappur som den heter på islandsk.

Jeg turte ikke gå forbi. Portvakten, . . . The Gatekeeper. Vakten til helvetes porter? Eller en litt enkel St. Peter med himmelinnslipningstillatelsesfullmakt. Jeg er jo sørlending så inn i himmelen kommer jeg altids. Uansett. Gå inn mellom øyan på han der valgte jeg vekk. Lett stirrende ufokusert langnærsynthet med på røde og grønne stær svirrende i nærområdet. Følte meg som en dompapp helt til ei ugle så langt etter meg. Nei. Omvei er tingen.

Jeg traff Spøkelseskladden i Sandnes i fjor. (https://tommetanker.wordpress.com/2011/03/28/spøkelseskladden/ ) For et par dager siden traff jeg dama hans. Jeg møtte henne på Nodeland. Dama til spøkelseskladden. Jepp. Nodeland i Songdalen. Hun stod der som en vakker formfull og frodig kvinne. Ren og pen i den rødeste kjolen du kan tenke. Lady in Red, Rødhette, Rødspette, Den røde armé.  . . . .Ah, det var det. Nå så jeg det. Hun var en av mange. En hel haug . Kanskje en militær formasjon. Den russiske hær dukket opp på Nodeland. Sirlig oppstilt på selveste nasjonaldagen vår. På geledd. Men så tenkte jeg plutselig at jeg ikke tenkte. Og hva tenker man da. Hva kommer Den Røde Armé egentlig fra? 

Og Wikipedia hadde svaret: Arbeidernes og bøndenes røde hær (på russisk RKKA – Rabotsje-Krestjanskaja Krasnaja Armija, РККА: Рабоче-Крестьянская Красная Армия), var betegnelsen som ble brukt om de væpnede styrkene som ble opprettet av bolsjevikene etter den russiske borgerkrigen i 1918. Denne hæren ble så Sovjetunionens væpnede styrker etter opprettelsen av unionen i 1922. Den røde armé ble stiftet og organisert av Leo Trotskij, og omfattet raskt nesten 4 millioner mann (under borgerkrigen). Til å begynne med besto Den røde armé av arbeidere, tidligere soldater, intellektuelle og svært mange bønder som var redde for å miste jorda de hadde tilegnet seg under den russiske revolusjonen.

Så nå vet jeg det. Fra ikke å tenke til å tenke, så har jeg lært noe jeg har glemt. Stilig.