Paltorsken, taskekrabben, høvringen, – krabba,- den kåtingen.

Forplantning og utvikling
Taskekrabbenes forplantning er ganske komplisert men enkel. Paringen foregår om vinteren. Hannen klatrer opp på hunnen og sitter der til neste gang hun skifter skall. Da blir hennes kjønnsåpning tilgjengelig for hans kjønnslem, som er festet på bakkroppen.

Gudd. Det er sant. Han klamrer seg fast til kjønnsåpningen blir tilgjengelig. Det skulle vel tatt sæ ud.

Mer fakta

Taskekrabben er et nattaktivt dyr som ligger nedgravd i sedimentene og gjemmer seg om dagen. Om natta går den ut og leter etter mat opp til 50 meter fra skjulestedet sitt. Som regel spiser den krepsdyr og bløtdyr, som den åpner skallene til med de kraftige klørne sine. Hanner er spesielt aggressive mot hverandre, det hender til og med av og til at de dreper hverandre under kampene. De kjenner hverandre igjen på størrelsen på klørne; disse er mye mindre hos hunnen.

Fakta om taskekrabbe

Søt men død. Minken er et fantastisk tilpasset rovdyr. Like god i vann som på land. Og nå er han på hytta også. Byksende overmodig forbi kjøkkenvinduet. Et overlegent stopp for fotografen og så byksende videre. Dette er en ung mink, men sukk! Den skal forhåpentligvis ikke bli så mye eldre. Desverre for den er den en fare for alt som lever nær sjøen. Den kan renske fuglekolonier helt. Men Akk! Fella er satt ut. Snart en mink mindre.

Norsk Svarteliste

Norsk svarteliste 2012 om fremmede arter er lansert av Artsdatabanken. Den gir en god oversikt over fremmede arter som ikke finnes opprinnelig i vår natur, men som er flyttet hit av mennesker. – De 217 artene som utgjør en svært høy eller høy risiko, må bekjempes, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet. Mink er i den lista.

Mink ble innført til Norge i 1927, da den første minkfarmen kom i gang på Vestlandet. Alt i 1930 ble den første villminkstammen etablert i Sunnhordland, da mink rømte fra en minkfarm etter en flom nær Bergen.

Sansynligvis tidenes mest forhatte hakkespett i Strømsbakken . Jeg hakke spett jeg heller men jeg blir ikke torturist av den grunn. En morgenstund uten gull i munn brakte en snodig lyd inn gjennom vinduet. Ding, Ding, Ding, Ding, Ding, Ding, Ding, Ding, Ding, Ding, Ding, Ding,  kort opphold Ding, Ding, Ding, Ding, Ding, Ding, Ding, Ding, Ding, Ding, Ding, Ding, kort opphold Ding, Ding, Ding,Ding, Ding, Ding,Ding, Ding, Ding,Ding, Ding, Ding. Og så ringte vekkerklokka. Den tapte i dag for Ding, Ding, Ding, Ding, Ding, Ding. Jeg stod opp, snøvla i teppekanten, klødde meg i øret og tok meg en kaffekopp. Hele tiden med Ding, Ding, Ding, i det fjerne. Etter en halvtime låste jeg døra på vei til bussen. Ding, Ding, Ding, kom litt nærmere. Ding, Ding, Ding. Og der så jeg opphavet til lyden. Ding, Ding, Ding. Faenskapet satt på toppen av ei metalllyktestolpe. Ding, Ding, Ding. En lobotmert, dessillusjonert, sosiopat av en Hakkespett satt å hamra løs på metallet.Ding, Ding, Ding, Gudd for en sær fugl. Sikkert rømt fra en eller annen institusjon for hyperaktive hakkespetter med tinitus og malingblander-frekvensetterligningssymptomer. En ting er sikkert. Ser jeg den igjen, er det ingen andre som vil se den igjen etterpå.

Paltorsken skulle til livs. Krabba.Sidelengsgående skapning fra dypet skulle møte sin sjebne i hyttekrabbegryta. Pappa skulle hente ned teinene fra sjøbodveggen, slik at de kunnes vannes etter 6 måneder i vinterdvale. De skulle klargjøres for nye utfordringer i dypet. Min far så for seg kokrøde krabber med majones og snadder. Men slik ble det ikke. I hvertfall  ikke ennå. En trost ville det anderledes. Den har nok saumfart området etter en trygg redeplass da den fikk øye på teinene under taket. Hvilken god ide for en vordende mor. Det kunne vel neppe bli sikrere enn dette. Fin utsikt fra et lunt rede, og totalt utilgjengelig for de skumle kråkene og måkene. Og vi kan følge med på naturens under,- egglegging, klekking, mating og flyskolering. Kult. Krabbene ble reddet av en trost,- –  for now!