Lille speil på veggen der, hvem er styggest i verden her.

Egentlig en fantastisk oppfinnelse. Det at speil ikke kan snakke. Jeg tror det hadde ventet mye grov kjeft fra den kanten. Det hersker vel liten tvil om at verden er akkurat som den er, her og nå. Akkurat i nuet. Jeg er av manneslekten og ser mest på speil i sidesynet. Det vil si ikke helt klart, litt udefinerbart og veldig lite gjennomtenkt. Det er kjekt å ha da. Ved barbering for eksempel, eller når en skal ta ut en flis som sitter mitt på ryggen og kona ikke er hjemme. Eller en av disse flotte flåttene som av og til fester seg der det er vondt å komme til. Men speil er viktig. Se i speilet og si, – det er slik jeg er akkurat nå. Jan Thomas og kosmetikkindustrien er neppe enig. Vi har alle definert en standard for hvordan speilet helst skal vise oss frem. Men standarden er ulik, og som regel påtvunget og tilsneket fra alt og alle omkring oss. Sneket seg inn fra reklame og dønnseriøsærlige bloggere. Jeg er glad jeg ser ut som jeg gjør. Både nå og før, og til jeg dør.

Så forresten et intevju med en ung mann fra TV-serien – Gullungene. Han hadde ingen stygge venner. Hmm.

Påskekonkurranse. Det gikk på 3 forsøket.

På tredje forsøk forsvant konkurransen

Silje er i byen. Påskeharen kom med henne, og slapp henne av i Lillesand. Der måtte påskeonkelen hente henne. Silje er, og har alltid vært, prinsessa i våre liv. Helt fra hun som liten begynte å tilbringe somrene her. Og hun kommer fortsatt til tante og onkel for å gjøre seg fet, eller bare sjekke om prinsessetittelen fortsatt

Første forsøk

står ved lag. Det er akkurat det. Hva har en niese å stille opp med når barnebarna kommer. Ho er vonbråten. Lucas og Isabella er høyest på rankingen. Men i går så hun sitt snitt til å fjerne konkurransen. Unge uerfarne barnebarn opp på trampolina sammen med prinsesse cruella. Rått parti. Ett forsøk. To Forsøk. Tre. Og vips. Vekk var de. Nodelandsheia mistet to av sine.

 Silje kan roe seg. Påsken blir fin.

Illusjon for mannlige homoseksuelle båtentusiaster

Den ultimate test for om du er en homoseksuell mann, med litt for stor interesse for båtlivet. Hmmm. Egentlig styrer jeg unna alle slike tulleting. Jeg har nok tull i hodet mitt fra før. Men jeg fikk en e-post med noe lignende for ikke lenge siden og måtte bare snu ideen. De som vet hva jeg snakker om synes nok dette er litt moro. For dere andre. Ja. Jeg er en patetisk, problematisk proletar som prangende pryder propellpappmodeller på passende populistiske plattformer som f.eks. wordpress.

Tenna i tapeten

Vet ikke helt hvor uttrykket kommer fra. Tenna i tapeten. Sies ofte i sammenheng med hæla i taket, så det kommer vel fra Trøndelag. Men i annonsen over her er det ikke akkurat tapetet tenna går i . Bitemerke i rattet? Jeg skjønner ikke dette. Kanskje rattet er laget av forfriskende fersk fristende lakris? Kanskje det rett og slett er feilprodusert? Kan det være at det er et ratt fra Apple? Smeltet? Hmmm. I wonder (akkurat som Stevie). 

Rent bortsett fra dette pisspratet er jo annonsen ganske selvforklarende. Ta toget. Glimrende utført av, igjen, Jung Von Matt reklame i Tyskland. http://www.jvm.com/

Å møte seg sjøl i døra er ille skummelt

Det skjer heldigvis ikke så ofte. For det kan kjapt skremme livskiten fra en stakkar. I livet så skjer det fra tid til annen. Jeg blir svar skyldig. Men ikke så ofte. Stort sett trygg. Jeg har få men gode venner. Jeg er god i det jeg kan, og påstår ikke at jeg er god i noe jeg ikke kan. Enkelt liv. Utfordrende jobb. Men jeg har det godt.

En gang var jeg på Svalbard med to venner. Fantastisk. En uke på ski. Med snublebluss rundt teltet og to skarpladde våpen i teltet. Kanskje bamsen kommer. Den hvite. Men den glimret med sitt fravær og vi tre på tur kunne nyte dagene. Anbefales. Og så kom Simon. På facebook. En venn fra et tidligere liv. Han er på Svalbard akkurat nå. Jeg har ikke truffet han på mange år. Men han tagger meg i alle sine Svalbardbilder. Det varmer. Vi hadde noe spesielt når vi kjente hverandre og vi har det nok ennå. Det er det som er venner.

Det har gått 101 idiotiske dager siden jeg gikk lei.

101 dager siden jeg så litt innover. Vrengte pupillene 180 grader og lette etter en ny tanke inni mitt tomme hode. Jeg fant ingen. Det var da det begynte. Nå er det 100 dager siden. 100 dager og 100 saker fylt med tomme tanker.  Og 100 dager siden jeg gjorde noe med det. Jeg lever av å se. Å tegne er å se. Å være kreativ er å se. Å være Art Director er å se. Og for 101 dager siden hadde mine skylapper innskrenket synet slik at jeg ikke så nok. Jeg hadde jobbet med statiske ting så lenge at kreativiteten nådde bånn. Oppfinnsomheten var i knestående med hodet ned i sanden og armene i bind. Noe måtte gjøres. Min svigerdatter, Supansa, skiver blogg. Hmm. Hvorfor ikke . En selvpåtvunget blogg som krever av meg at den fylles en gang hver dag. Fylles med tanker. Tanker for min egen del. Ideer, filtrerte og fileterte og upolerte saker og ting og idiotier. Det kan jeg gjøre, og det gjorde jeg. 100 ganger har jeg satt meg ned og formidlet hva jeg har sett eller tenkt. Og etter hvert har jeg blitt på hugget igjen. Hodet er fylt med kreativitet igjen. Jeg bruker øynene. Jeg ser.

 Og jeg gjør nå en bedre jobb for de jeg gjør en jobb for enn da. Det er deilig.

Hvorfor kan ikke en bilring bare punktere liksom

Våren er her og sommeren kommer sikkert. Det regner vi med, eller, ….regne er kanskje ikke det rette ordet.  Men det nærmer seg fulle snorkler og lekke dykkemasker og tid for å vise hva vi har samlet opp rundt magen i løpet av heldekkendeklær-sesongen. Hvor langt ut over sommeren går kalenderen før du kaster t-skjorta. September? Sykkelen punkterte i går. En eller annen jækelunge med tegnestifter har slengt ut gummifientlige stålpigger på veien. Jeg punga for svarte. Men som den ansvarsfulle syklist jeg er og med en fortid som aktiv terrengsyklist har jeg alltid lappesaker i taska under setet. Problemet var at det er lenge siden jeg febrilsk trøkka til i tråkka på vei utfor og oppfor røtter og skrubbesårssteiner. Flere år faktisk. Sykkellimet var luft og lappene som knekkebrød. Jeg ringte kona. Ho kom å redda meg som vanlig. Ho er grei. Sykkelslangen som lot seg punktere ble liten og smal. Men hva så med bilringene. De som menn i en god alder ofte får. Smått i starten. Bratt rundt juletider og fullendt til påske. De lar seg ikke punktere så lett. Stålkontroll og tightsjogging er svaret for mange. Selv har jeg det motsatt. De siste åra har jeg gått  så mye på ski at når påska kommer har jeg topp kondis og semistram mage hvis jeg holder pusten mens jeg stramme korsettet. For meg er det nå forfallet begynner. Foruten noen turer på seilbrettet og til Hamre med kiten blir det mye øl og svaberg. Bilringen fylles sakte med luft. Det er snart sommer.

Oppdrag Sognefjorden i Korsvikfjorden

Å gjøre en lue fortred. På TV ser jeg Oppdrag Sognefjorden. Gale folk uten livsforsikring. Jeg skjønner at de gjør hva de gjør, men jeg skjønner ikke luene. Hvorfor disse teite luene som ansiktet titter ut av. Klemmer du på lua spretter hele hue ut. Hmm. Jeg er også helt vill, men stille og rolig. Oppdrag Korsvikfjorden. Der ligger hytta mi. Her får jeg et skikkelig adrenalinrush av å sovne. Jeg er sørlending, uten trønder eller nordnorge gener. Litt morsbergensk er i kroppen, men etter altfor mye krabbår, rægår og salmebøger har jeg blitt vill, men rolig. Ser jeg det spretter på fjorden og finner ud at det er fisk der besvimer jeg. Så vilt er det. Og noen ganger er det snekker som tar sjansen og suser forbi i over 4 knops fart. Det hender til og med at noen sitter på båtpanseret uten vest. Har hørt rykter om at en av disse snekkeskipperne også slapp roret og holdt for øynene i over 12 sekunder. Gudd bedre. De aller, aller, aller modigste kaster seg ut fra knauser og knatter uten helt å vite hvor de detter ned, etter fritt fall i minst 2 sekunder. Å inne granskauen som pumpa går. Flotten kaster seg fra gress og busker. Og brannene herjer på st. Hans kvelden. Nei. Sognefjorden er for pingler. Basehopp, ekstremskikjøring og teite luer er for pyser. Opplev Korsvikfjorden. Oil Bay. Aker Solutions, NOV, On& Offshore Services og ICA. Kan du ønske mer.

Halshugget, men lykkelig

Jeg gikk til jobb i dag. Ikke hele veien og heller ikke halve veien, men sånn ca halvparten av halvveien. Fra Bjørndalssletta til jobben. Forbi Fylkesmuseet med alle sine bygg og spøkelser. De har snaua skogen der. Fint og luftig blir det og utsikt får vi, fra grusveigangsykkelstien som snor seg forbi disse laftebygde husene og videre forbi alkoholavvenningsklinikken med opp- og nedadgående beboere. Når havner jeg der mon tro. Men det var denne skauryddinga.

Ikke alle stubbene var fornøyde. Djevelstubben var pissed off.

Massakreringa av stolte trær. Halshugde osper og eiker. Hele trefamilier radert vekk. Fryktelig for disse flisfylte jordens beboere. Men! Men! Det var en stubbe der som smilte til meg. Lykkelig rot uten stamme. Endelig kan han se lyset. Stilig. Jeg gikk ned skråningen og tok bilder og hilste på. Jeg smilte tilbake og slik oppstod det kontakt. Jeg fikk noen stubbe venner. De var halshugde, men lykkelige.

Forbipasserende så derimot nervøst ned på meg og satt opp farten.

Ringnes har skjønt det, eller……..

Jeg er bare en mann. Eller så mye mann som en mann kan være i dag. En feig mann som er litt tøff av og til. Jeg har ei god kone som er grei. Helt skjønn faktisk. Noen svakheter har jeg jo. Jeg liker øl. Og en litt sånn selvpålagt restriksjonanbefaling har jeg. Kun i helga. Og kun 3 stk av gangen. Kontrakten er sanksjonert av min kjære og akseptert av meg selv. Øl gjør en jo som kjent både usedvanlig feit og ikke så lite teit. Så 3 er tallet. 3 øl.  Godt og akseptert. Men etter 3 øl hadde det smagt godt med den fjerde. Men nei. Har man en avtale med kalorirestriksjonsverket så har man en avtale. Sånn æddebare.

Men så. Jeg så. Jeg så lyset. Is it a bird? Is it a plane? No- its a box! Der stod den, stolt sammen med Christians og Solo. Ringnes har laget en litersboks med øl. Og med litt selvbedrageri og en god porsjon løgn innad så kjøpte jeg 3 bokser. Gudd.

Fikk ikke lyst på den fjerde etter den tredje. Egentlig nok med den første så jeg skulle droppet den andre før jeg åpnet den tredje. Og det gjorde jeg. Holdt med 1. Men tøft Ringnes. Det står limited edition på boxen. Og det er nok lurt.