En gang i 1974 kjøpte jeg noen fotballkort. Egentlig et resultat av lett påtvunget gruppepress for en som meg,-  egentlig forhodsvis uintressert i fotball. Derimot glad i Bazooka tyggis. Og for å komme til Bazooka tyggis, var en økende stabel fotballkort kun en bivirkning. Jeg tygget meg gjennom sesongen 1974 og 1975. Og bunken med fotballkort vokste. Jeg tygget meg til knallsterke kjever. Min far brukte meg som hekksaks og jeg fikk min mor til å utforske ulike metoder til å fjerne tyggis fra fingre, sofaer, lugg, bukser, øyebryn og kattunger. Tyggisen satt seg fast i luggen bare en gang forresten. Etter denne gangen hadde jeg ikke lugg lenger. Og jeg var ikke alene. I kveldingen når venner møttes i “krysset”, eller på “toeren” i Tretjønn var vi en i øyenfallende gjeng. Vi så ut som en flokk frosker i parringstiden. Store bobler blåstes opp for å imponere kompisene. De ble imponert, men beklageligvis ingen av det motsatte kjønn. På avstand så det ut som det satt 5 gutter med rosa hoder ved Tretjønn. Og på stille sommerkvelder smalt det i tyggisbobler og utpreget smatting hørtes over stille vann. Og fotballkortbunken vokste. Ray Clemence, Kevin Keagan, Alan Hudson og Peter Shilton så dagens lys og måtte tålmodig tåle tyggissmatting uti de små timer. Disse gamle heltene varte lengre enn tyggisene. De har tilbragt mange 10 år i en eske på loftet. Helt til i går. En samler fra Vennesla kjøpte de av meg. Heltene får et nytt liv. Kjeven min har gått tilbake til det normale. Katten med tyggis i pelsen er død. Og jeg sluttet å tygge tyggis etter 1977 sesongen i engelsk fotball.

Du kan spare mye penger på piratkopiering. Vel. Tanken om å spare noen kroner frister, men det kan jo få uante konsekvenser. Kost- nytte effekt må vurderes. Paragrafer og lover i vårt lange rettssystem advarer mot piratkopiering. Opphavsrett og slike saker.  Det er jo rett og slett ikke lov. Du kan jo rett og slett havne i ei rett og slett og i tillegg glatt celle om du piratkopierer. Jeg skjønner ikke vitsen heller. Jeg var innom Pirat Bay, eller GrasHavet som det heter på norsk. Og at oppHavsrett er det samme som grasHavsrett ovrrasket meg stort. Det var det jo slettes ingen penger å spare. Kun mer å bruke. Og hva skal du med ennå mer gjentakelser av “Hiv og Hoi, snart er skatten vår”. Har du barn, eller barnebarn som er smittet av Kaptein Sabeltann viruset er det klokt å vegre seg mot kopiering av pirater. En pirat er mer enn nok. Du bør kanksje til og med ta diverse forholdsregler slik at piraten ikke blir duplisert. Og at du kan spare penger på nettopp slike forholdsregler er hevet over en hver tivil. Begynn tidlig med å skremme barna iført piratkostyme. Gjerne allerde på fødestua. Fremelsk vannskrekk og piratallergier. Få dem tidlig til å bli umiddelbart sjøsjuk i båt. Det finnes så mye lurt som kan gjøres. Og da kan du virkelig spare penger. Ingen kopier. Ingen ekstra pirater. Ingenting piratmas. Det er billig.

“– Det er klin gærent, ingen andre i hele verden har gjort dette før. Det går opp mer enn 1600 raketter i sekundet, totalt 530 000 raketter. Og 95 prosent er vanlig fyrverkeri, satt sammen av det vi kan kjøpe til nyttårsaften. Det er helt unikt. Mye større enn det som ble fyrt av i Dubai, sa en søgnemann.”

Av og til er det best å ikke gjøre ting. Enkelte rekordforsøk blant annet. Og om du ikke er sjeik og bor i Søgne bør du kanskje ikke satse på rekordforsøk i fyrverkeri. Det underlige er at de tok rekorden, i antall raketter avfyrt, men. . . . .  Og riktignok samlet de masse folk og gledet mange barn i alle aldre, men . . . . . Rekord i Fyrverkeri! På Tangvall! Det var stort for de som var der, men.. . . . . Sorry Tangvall. Money well spent? Dere imponerte ikke en sjeik fra Rona. Ei heller Sheik Mohammed bin Rashid Al Maktoum av Dubai vil jeg anta. I Dubai snakker vi om kunst. Fantastisk vakker og storslagen kunst. Det er som om jeg skulle velge å male verdens lengste maleri. Det blir ikke fint, bare langt. I Dubai vil jeg være en gang. På nyttårsaften!

 

Det nærmer seg et nytt år. 2015 tror jeg. Jeg vet det for Ole har akkurat hatt bursdag og da pleier nyttårsaften komme like etterpå. Og kommer den ikke så har heller ikke Ole akkurat hatt burdsag. Logisk. I  år er vi på Treungen, min kone og jeg. Hos Torhild som bor her. Og hvilket sted. Stille og hvitt, skoger og fjell. Det er så vakkert her. Vi kom opp i går. Vi fulgte de siste solstrålene oppover dalen langs Nidelva. Kalde kuldegrader holdt veien fast mellom rader av kveldssol-glitrende hvite trær. Det gjorde godt å se snøkrystaller og frost igjen, selv om kaldsvettende bykjørertomm var nervøs i nervene på isdekte veier uten slingringsmonn.  Det gjorde godt å komme opp til Treungen. Her er det vakker utsikt selv i mørket om natten. På toppen av fjellet Skuggenatten står det et digert juletre som gir varme i hjertet til alle som ser det. Gudd å fint. Og når det i kveld blir et nytt år har jeg noen ønsker. Jeg ønsker at alle skal være snille. Jeg ønsker at det blir fred i verden. Jeg ønsker at alle skal sortere søpla. Jeg ønsker at jeg skal være meg. Jeg ønsker det virkelig. Jeg ønsker dere alle en god kveld. Og husk; Nyttårsaften blir bedre uten nyttår saften. Godt nyttår.

Min fornemmelse for vann startet tidlig. Jeg har seilt seilbrett ut Vestergabet før mobilens tid. Jeg har dykket i Cenoter i Mexico. Jeg har svømt med ville delfiner utenfor Zansibar og med skillpadder i Indonesia. Jeg har stupt fra 11 meter. Jeg har hoppet fra 16. Jeg har lært å kite i voksen alder. Jeg har fler mageplask med magefett enn jeg tør tenke på. Jeg tjenestegjorde på U-båt i Marinen. I Orlando var jeg i badeland med Pamela Anderson (riktignok stod hun på bassengkanten, men allikeve)l. Og rett  ved Treungen finnes verdens fineste naturlig vannland. Jeg har til og med snorkeldykkersertifikat. Who has’nt? Og min forelskelse i vann tror jeg startet på toppen av Gimlekollen. Jeg tror det hele startet med jublende, hvinende, hoppende glade kamerater i Tretjønn. Like etter at bleiene forsvant kom badebuksa på, og med gode klassekamerater tilbragte vi sommerens lyse timer på Eneren, Toeren og av til Treeren i Tretjønn. Like mye i luften som i vannet som under vannet. Og i en ryddekassesorteringstime fant jeg en lapp mine foreldre hadde spart på. Datidens SMS. Det var visst mange av denne typen beskjeder når mamma kom fra jobb. Jeg elsker fortsatt det våte element og gleder meg til sommeren. Håper det blir en kopi av den som var. I mellomtiden får jeg gå litt på vann i form av snø.

Jeg tror på det vi ikke vet, som de fleste vet men ikke tror på. Derfor går jeg aldri alene på tur, selv om det bare er meg der. Jeg går ofte sammen med min tvillingbror og han sine mange jevngamle brødre. Tilfeldig forbipasserende ekorn stusser nok en smule mens jeg diskuterer veivalg og debatterer stubber og bekkefar dypt inne i de grunne skogene. Vi smaker på frosne tyttebær og titter på trær. I skoene krølles det kalde tær, mens noe lauv rotes opp av en sulten stær. Uansett hva disputasen handler om ender en alltid med forsonelse og enighet da enten jeg eller han andre får det som vi vil. Godt selskap skal man ha. Om de syns eller ikke. God tur.

Et par gode kamerater er whisky elskere, og samlere. Men det kan fort blir for mye og den ene av konene gav han ene klar beskjed. “Nok er nok, du får kvitte deg med de 12 flaskene i hylla! Hell de ut i vasken!!”. Og han fortalte meg etterpå hva som skjedde:

“Siden jeg ikke turte å si henne i mot, måtte jeg smått om senn begynne det triste arbeidet. Jeg tok av korken på den første flasken og tømte innholdet i vasken, med unntak av et lite glass som jeg drakk selv. Så tok jeg av korken på den andre flasken og tømte innholdet i vasken med unntak av et glass som jeg drakk selv. Deretter tok jeg av korken på den tredje flasken, tømte ut et glass og drakk resten. Så tok jeg av korken på den fjerde vasken, tømte flasken i glasset som jeg så drakk. Etter dette tok jeg korken av det neste glasset, tømte korken i flasken og drakk av glasset. Deretter tok jeg korken av flasken, helte vasken på flasken og satte korken på flasken med glasset og tømte whiskyen på flasken. Da alle flaskene var tomme, støttet jeg huset med den ene hånden, mens jeg regnet flasker, korker og glass med den andre. Det ble nøyaktig 29. For å være helt sikker talte jeg de en gang til. Igjen ble det 74. Da huset passerte forbi talte jeg alt om igjen og til slutt alle husene flasken samt vaskene med unntak av en kork som jeg tømte i huset og drakk av. ”

 

Denne historien dukket opp i en ryddesjau på loftet. nedskrevet Lenge før jeg viste hva whisky var, og omtrent samtidig med at jeg ble kjent med den ene av dagens whisky elskere. I 8 klasse, sånn ca. 1977 lo jeg så jeg grein av dette. Historien virker ennå.

 

 

 

 

I mine tomme tanker tuslet jeg rundt på Sørlandssenteret i går. Jeg så meg rolig om kring. Jeg gikk rolig. Jeg oppførte meg rolig. Jeg hadde ingen penger på meg. Jeg skilte meg ut i førjulskaoset. I tillegg kom jeg rett fra en tur i skogen så jeg hadde turtøy på meg. Jeg skilte meg så pass ut at butikkansatte skulte på meg og i alle butikkene kom de rett bort til meg og spurte nervøst; “Trenger du hjelp!” Og jeg svarte; “Nei takk! Jeg tusler rundt her for å få gaveideer!” Det var like før jeg ble pepperspraya, lagt i bakken og kasta på glattcelle for at jeg ikke bladde opp tusenlappene med en gang. Og i denne jungelen av ting og ubrukeligheter tenkte jeg,- Må jeg gå rundt her for å presse frem en gave. Er gavegivning blitt en plikt. Hva skal jeg kjøpe? Hvor mye skal jeg bruke? Blir de glade? Skal jeg pakke inn en gave som ikke gleder både meg og den som får den? Skal en slik presang ligge under treet? Nei, jeg tror ikke det. Jeg er voksen og har egentlig det jeg trenger. Og det har egentlig alle jeg kjenner også. Så skal jeg kjøpe noe som ingen har bruk for ingen blir glad for. Skal jeg kjøpe en GrillBot,- en elektrisk grillrense dings? Eller kanskje jeg skulle glede noen andre som trenger det mer, enn å kjøpe noe finnepåting til de som allerede har mye. Det en Grillrenserobot koster kan redde liv andre steder. Jeg innbiller meg at de som får sitt liv reddet blir gladere enn den som får en GrillBot. For meg ble det ingen kjøp i går. Jeg tror jeg haller vil gjøre noen andre glad.  Jeg tror jeg gør det.

‘https://www.rodekors.no/

http://www.sos-barnebyer.no/

http://www.legerutengrenser.no/

Gudd. Juleskremselen setter inn. Ivrige medarbeidere pynter til jul. Lite aner de at ingen tør nærme seg frukt og grøntavdelingen etter at pynten er montert. Som hentet ut fra Fritt Vilt 7 eller Saw 13 står det der. Dette reinsdyret med evigfrosset blikk og med to ugler, sansynligvis på crack, på ryggen, skremmer vannet av meg. Småbarna stopper ved frysediskene og tør ikke nærme seg. Pensjonister med pacemaker durer forbi på god avstand. Og like ved Rudolfrumpa og der ballene pleier å henge sitter det en overraska nisse i et hav av Danske Figner som ikke er fra Danmark. Rundt mulen er reinsdyret omgitt av plastikkgranbar og peanøtter . Gudd. Og dette sier de er litt mitt. Helsike. Obs!- Litt skremt.