Jeg er bare en mann. Eller så mye mann som en mann kan være i dag. En feig mann som er litt tøff av og til. Jeg har ei god kone som er grei. Helt skjønn faktisk. Noen svakheter har jeg jo. Jeg liker øl. Og en litt sånn selvpålagt restriksjonanbefaling har jeg. Kun i helga. Og kun 3 stk av gangen. Kontrakten er sanksjonert av min kjære og akseptert av meg selv. Øl gjør en jo som kjent både usedvanlig feit og ikke så lite teit. Så 3 er tallet. 3 øl.  Godt og akseptert. Men etter 3 øl hadde det smagt godt med den fjerde. Men nei. Har man en avtale med kalorirestriksjonsverket så har man en avtale. Sånn æddebare.

Men så. Jeg så. Jeg så lyset. Is it a bird? Is it a plane? No- its a box! Der stod den, stolt sammen med Christians og Solo. Ringnes har laget en litersboks med øl. Og med litt selvbedrageri og en god porsjon løgn innad så kjøpte jeg 3 bokser. Gudd.

Fikk ikke lyst på den fjerde etter den tredje. Egentlig nok med den første så jeg skulle droppet den andre før jeg åpnet den tredje. Og det gjorde jeg. Holdt med 1. Men tøft Ringnes. Det står limited edition på boxen. Og det er nok lurt.

Det er bare deilig. Vi var på hytta i dag. Klargjøre sommeren. Skyfle vekk vinteren og ønske vår kjære vår velkommen. Eiketrærnes hevn må fjernes. Alt det altoverskyggende daue lauvet skal vekk. Munkelusan bråvåkner og må stuntplanlegge omplassering. Våren kommer til hytta. Og jaggu kom ikke Stian, Supansa, Lucas og Isabella også. Og om ikke det var nok så kom Gunnar og Wanida også. Og for ikke å glemme 2000 muggeskalkesultne måker. Påhengsen klamra seg fast til båten når Stian testa alle de 4 hestekreftan mens noen fortidligutsatte båter seg forbi. Og vi malte og rydda og ordna. Dette er starten på en fin sommer i Korsvikfjorden. Sommeren ifjor blåste over til noen andre. Men i år blir den bra. Det er vår i luften.

En danske har skrevet et dikt om meg, uten å vite hvem jeg er. Selvfølgelig heter det Tomme tanker. Jeg kjenner meg igjen. Og de som kjenner meg vil kjenne meg igjen, og kanskje de som ikke kjenner meg vil kjenne meg litt etter å ha lest. Stilig. Av og til er det noe som bare passer. Jeg har ikke mange venner og mine venner er mennesker jeg kjenner. Det er noe trygt ved det. Jeg ser, så jeg trenger ikke bli sett. En familie jeg er glad i som er glad i meg. Jeg har det godt. Pluss at lønna steg i dag, så da her jeg det ennå bedre.

Tomme tanker.Sidder her prøver på at tænke Jeg ved at jeg ikke behøver Så der dukker ingen op. Sidder her prøver på at finde på noget Men jeg ved at jeg ikke behøver Så der sker intet. Sidder her og prøver at finde et smil Selv om jeg ved at jeg ikke behøver et Sidder bare her og smiler Sidder her prøver at finde ro Selv om jeg ved at ikke behøver Sidder bare her og føler mig et med mig selv Sidder her og prøver at få tiden til at gå Selv om jeg ved at jeg ikke behøver Sidder her og syntes at den går som den skal. Mikael Funch Skøtt – Memorial Day – 2001 (28-5-2001)

De som kjenner meg kjenner meg .

Fantastisk igjen. Lampa til Pixar. Den første lille kortfilmen med mammalampe og ungelampe. fra 1986.Så enkelt. Enkel moro. Ikke enkel å lage i 86. Men enkel historie, godt fortalt. Her en dag så jeg den sånn ca 77 ganger etter hverandre sammen med et lite menneske som går på sitt fjerde år.  77 ganger med herlig barnelatter på akkurat samme sted. Lucas, som barnebarnet heter, ække autist. Ingen løsemiddelskader som jeg vet om. Kun nyfikent og jomfruelig barnesinn. Helt utrolig gøy. Takk Pixar, for alt dere har gjort for oss. http://www.youtube.com/watch?v=46mcpqOVN08

Og nå kan vi glede oss igjen ser det ut til? Til neste år, sånn ca i juni slipper Pixar sin 13.de film. – BRAVE. Tidligere jobbtittel var The Bear and the Bow. Etter 12 suksesser, hvordan kan da Brave bli. Blir 13 lykke eller ulykke? De har sluppet noen ganske få konseptuelle stillbilder fra slik de ser for seg filmen. Den tar plass i det skotske høyland. Her er det prinsesse Merida som har hovedrollen i et nytt eventyr.

http://insidemovies.ew.com/2011/03/28/brave-pixar-first-look/

Siden 1995 og ToyStory har Pixar overrasket med fantastiske fortellinger. En ting er gode animasjoner, men uten fortellingen faller de gjennom. Min favoritt er nok Wall-E. Utrolig nok går det svært lang tid i den filmen før noe blir sagt. Alt fortalt gjennom bilder. Fortalt på en magisk måte som ikke trenger ord. Vi kjenner oss igjen i den lille søppelkvernroboten. Det er faen meg tastisk, som ein sier det på Oggevann.

http://www.pixar.com/index.html

Thank you Pixar.

Like lite som kvinner forstår menns fasinasjon over traktorer, skurtreskere, heisekraner og andre tunge ting som egenhendig beveger seg. Like lite forstår jeg sminkepungens viktighet. I korte trekk,- glemmes den glemmes alt. Og kjære alle dere felleskjønnede smågifte menn. Innse dette. Det finnes et ubeskrevet rangsystem i denne verden, og tro meg. Vi kommer etter sminkepungen. Etter eyeliner fra Maybeline, moisturizer fra Loreal, pudder fra bakeren og creme fraice fra TybringGjedde. Sånn edde bare.

PS. Jeg snakker jo selvfølgelig ikke fra egen erfaring. Kun fra iaktakelser. Jeg er jo tross alt en alt for feig mann.

Gufs fra fortiden. For eit bel tebage va eg ei sannes. Grævla løye va det. Litt viare gjekk d, te stavanger å siddisane. Ein heil hau a di. Di va øve alt. Akkurat som di bodde der eller noge.

Nei, det vakke Stavangerdialekten som var et gufs. Selvom det et…nei. Det vakke den.

Ei heller minnet om alle de søte damene som på mitt spørsmål en gang på 80 tallet svarte så høflig,- “E dansakjemegasta….” Ei heller småungane som utenfor verneplikts brakkene stod å ropte,-

“Marine, marine, me tyddebær i tryne,”. Nei, dette var skremmende skummelt. På et seminar i Stavanger forstod jeg som vanlig ingen ting av hva som foregikk på tavlen der oppe. Hodet svevde av sted og øynene flakket, de kikket litt innover og litt utover. Og litt rundt om kring, opp i taket, sakte saumfaring av rom og vindauge. OG DER!    DER!     DER STOD HAN!  SPØKELSESKLADDEN!

Skumlingen fra barndommen, han som Mikke Mus ofte kjempet mot. Han som gjorde at jeg fylte opp tomrommet under sengen med sement og knallskudd. Han som  gjorde at døra måtte stå litt ekstra på gløtt. Og der i Stavanger så jeg han igjen.

På balkongen utenfor vinduet til møterommet…… Stilig. Møtet ble ikke så kjedelig etter det. Spøkelseskladden så lyset første gang i 1939 og ble tegnet den gang av Floyd Gottfredson. Han var et spøkelse på jakt etter verdensherredømme. The Phantom Blot. Skumle minner. Han har skremt generasjoner av barn, akkurat som kokt torsk………

“Til alle dere bortstappede ski. DET ER FORTSATT SNØ! Fest eierne deres til bindingene og dra de med på en siste tur.” I går gjorde jeg noe jeg skulle gjøre før jeg dør. Noe jeg hadde lyst til i fjor og helt sikkert før også, men det var altså i fjor jeg hørte om den for første gang. …….Skiløypa på Toplandsheia…. Men i går lot jeg all sjenanse og bensinrestriksjoner på hylla, pakket frem et par smilende ski og dro avsted. Oppover langs vakre Topdalselva, hvor solfylte isflak snurret seg nedover. Gjennom Birkeland sentrum kjørte jeg med vinduene åpne og med Venke Knutson på full guffe, for ikke å vekke oppmerksomhet. Et skilt med “Skiløype” påskrevet var et sikkert tegn, og oppover på grusveg (de finnes ennå) til topps. Betegnende nok også kalt Topland.

Stor parkeringsplass, og lykkelige folk og familier på tur. Flott sol, lite vind og starten på løypa lå der. 3 valg, A. 3,7 km, B 11,5 km, C 16,5. Og hva enn du velger så er de ikke endelige. Snarveier finnes underveis. Men gudd å flott. Vakker natur. Høyt på heia med åpen furuskog. Og løypa var perfekt, akkurat passe opp og ned underveis. Ingen mørdarbakker. Masse nedtrykte fedre med pulk og med lykkelige mødre diltende etter.

Kan absolutt anbefales.

Takk til Herfoss Idrettslag for så flotte turløyper. Gode kart og godt skiltet.

http://www.herefossil.com/loypeforhold.html

http://www.midt-agderfriluft.no/Wiki.jsp?page=Kart%C3%98ynaOgToplandsheia

Et spa er tradisjonelt et sted der det finnes vann med antatt helsebringende egenskaper. Og ikke så lite mengder olje blandet med gjørme. Ahh. Myrrah for kropp og sjel. Jeg er utleid for tiden. Til en ny verden hvor jeg får fred. Utleid til ingeniørdominerte Aker Solutions. De legger ved vannet, jobber med olje og veldig interesserte i mud. Her er det kilometer lange korridorer med fred. Fred fra de kreative helikopterflygende gitaristene på jobb. Ingen klimpring på den jækla gitaren bak min rygg. Det tar på å jobbe i et øppet landskap med 7 andre lekne sjeler. Mange gode påfunn og historier. Og mange skuffende dårlige. Men det er jo sånn vi er,-vi kreative. Vet hverken når vi skal tie eller holde kjeft. Men nå, NÅ, er jeg på SPA. Jeg sitter sammen med normale mennesker hos Aker Solutions. Og skal sitte der en måned. 4 uker. Av ukenes 5 arbeidsdager skal 4 av dem tilbringes hos Aker Solutions. Oh himmel. 4 dager i uken på SPA. Jeg får renset både kropp og vannvidd. Blir kjent med masse flotte folk som har så uendelig mye høyere IQ enn meg. Nye historier. Nye fjes. Ny parkerings-plass og egen kantine. Og det beste av alt. Jeg har fått adgangskort i snor rundt halsen. Jeg reiser alene.

Fred og ingen fare. Det er som regel det. Og slik skal det være. Fred i sinnet og ingen ting skummelt. Her en dag kjørte jeg fra Nodeland over til Strai, også kalt “Kuliaveien”. Vel det er en fin vei. Svingete skogsterreng på begge sider. Med oppover og nedoverbakker som en vei skal ha. Fred og ingen fare. For de som kjenner veien er det en forferdelig bratt bakke sånn ca midt på. Tunga rett i munnen og håp om at ingen lokale “burnere” kommer sidelengs gjennom svingen i bunn. Det gikk bra. Fred og ingen fare igjen. …..men så. Bikkje midt i veien. Feit bikkje. Tynne bein og skikkelig feit og svart.  Jeg bremser og ser på skapningen som tusler midt i veien. Snur seg ikke en gang. Enser ikke bilen. Teit bikkje. Dum bikkje. Burde vært skutt bikkje. Helsikes eiere bikkje. Pølse bikkje. Så snur den seg og ser på meg. Ordet surrealisme betyr over realiteten eller utover realiteten. Dette var igjen ut over realiteten. DET VAR EN GRIS som gikk i veien foran meg.     

Siste gang jeg kjører den veien.

Jeg ser nå ett og annet i ett helt nytt lys. Naboen er alien. Det finnes hemmeligheter i skogen på Vatnestrøm. Bikkja til Fredrik tilhører en annen rase.. Og Trøndelag bør stenges av. Hmm. Sønnen kom med “Taken”. En bunke DVD fra Steven Spielberg. Handlingen går over 3 generasjoner og alle er knyttet til mysterier rundt besøk fra en annen planet. Den er bygd på en sånn historie og basert på enkle hendelser . Men den har åpnet mine øyne. Sannheten om at vi ikke er alene. Jeg møtte Darth Vader for en måneds tid siden.

https://tommetanker.wordpress.com/2011/02/26/jeg-m%c3%b8tte-darth-vader-i-gar/

Og i går møtte jeg en av de overlevende etter at en UFO styrtet ved Roswell i USA. Disse små sleipe svina som kommer og kamuflerer seg i det ultimate maskineri,- nemlig traktoren. Sansynligvis en avart av en JohnDeere traktor som har forplantet seg. Kjøp serien og bli overbevist. En ting e sikkert vi trenger hjelp til ett og annet her på planeten. Om ikke annet så til å vaske bilen.