Ukategoriserbart | !

Billie Holiday VS Lærløperen

Posted on August 3, 2011 by tommetanker

Har hørt navnet før men ikke helt klart å plassere det. Billie Holiday. Artist? Hotellkjede?Billig ferie? Stavefeil? Sirupsnippleverandørgrossist?. hmmm. Men nå vet jeg. Det er rett og slett, – Ferierende Bille. Var oppe hos sønnen å klippa gresset mens han og den sleipe familien hans er en hel måned i Thailand. Gudd for noe fantepakk. Og selv om jeg har gjødslet med veksthemmende gresshormoner og sluppet løs kuer, geiter, naboer og nevrotikere på plenen, fortsetter det å vokse. Og dumme, godsnille Tomm klipper og klipper. Det var da han kom ,- Billa på ferie, eller Billie Holiday om du vil. Opp av nyklippet gress stakk han hodet sitt. “Morn, jeg er på ferie her”, sa han. “Nyter en stille plen uten trampoline aktivitet, kantklippere eller jegerkatter.” Det så ut som han nøt tiden og stedet, så jeg lot han i fred å klippa rundt han. Men møtet gjorde plenklippen litt mindre kjedelig.

Billen er forøvrig en Lærløper. Den største av de nordiske løpebillene og er 32-40 millimeter lang. Fargen er matt og helt svart uten metallisk glans. Billen er en predator. Den jeg fant heter Torbjørn og bor på Nodelandsheia.

Billie Holiday derimot er et syngende fenomen fra 50 tallet.

Middel mot flått og en fullsugd hunn

Posted on July 29, 2011 by tommetanker

Av og til dukker det opp ord som skaper rare bilder i hodet. Av og til ord du ikke helt klarer å lage bilder til. Og en sjelden gang ord du begynner å lage bilde til, og klarer bare nesten å styre unna. Bare nesten. Gudd i himmelen. Om forladelse. Et slikt ord dukket uventet opp. Det var under arbeidet med å klekke ut den ultimate flåttfella. Dette lille blodsugende insektet som VG mener vil utrydde verden. Selv har jeg sikkert blitt bitt 20 ganger i år. Nære venner sier de kan merke det. Litt hjerneskade hevder de. Men nei. Ikke meg. Jeg er like dum som alltid.

Men flåttfella ja: Pass en katt. Start hyttekattepensjonat. Slik gjør du: Bli venner med så mange katteeiere som mulig og pass kattene deres i sekvens. En etter en. Pass katt nr. 1 helt til den er metta av flått. Lever den så tilbake til eierne. På samme turen henter du katt nr.2 og slipper den løs. Og slik gjentar du kattepasset. På denne måten blir alle lave busker og kratt i nærområdet renska for flott.

Dette er en lur måte å gjøre det på. Tror den funker, for vi passer en katt somog den er full av flått hver kveld. Siden jeg ikke har fler katter og kan teste ut min metode gikk jeg til veterinæren og internettet og lærte mer om flått og midler og slikt. Katten fikk sitt middel gnidd inn i nakken. Jeg lærte et nytt ord,- Fullsugd hunn

Lag dine egne bilder.

Passitivo Primitivo, solskinn og hengekøye

Posted on June 19, 2011 by tommetanker

En solkinnsdag med Postgirobygget er fortsatt min fantastiske favoritt sang. Sommer tvers igjennom. Gårsdagen var sommer hele veien. Fra start til mål. “Jeg tror jeg har det bedre enn de fleste her til stede”, synger Postgirobygget. For min del var forsamlingen bestående av måker, en gjeng daue makrell, min far, svoger,hans kone, ett stk. barnebarn og min kone. Men jeg tror jeg hadde det best. Jeg vet jeg hadde best. Jeg hadde det så godt at det var like før jeg bada, og da er det godt. Det var en god dag. Kanskje sommeren starter igjen nå. Etter påska tok slutt har det vært høst. Men lørdagen i går huskes. Varmt. Makrell på fjorden. Øl på terassen og kona med vin i hengekøya. Ganske så deilig.

Og så vinen da,-

Kjennere beskriver den slik:

“Mørk, insmigrende, meget god og meget rimelig vin. Meget godt kjøp! Dette er en fyldig og myk vin med en smak av bringebær, pepper, mørke bær. Den har en balansert smak av eik og et mørkt preg med fin syre og et fint tanninsk bitt. Smakfull og lang ettersmak av bjørnebær og en krydret aroma.” …………………………….jada, jada, og blada, blada. Hvordan vet noen hvordan en lang ettersmak av bjørnebær smaker som.

Men vinen er, sagt på en annen måte,- GOD i solen. God i stolen og god i hengekøya.

Life is Good. Servicen anbefales.

Posted on June 18, 2011 by tommetanker

Satt å irriterte meg grønn i går over opplegget til Møbelringen og en sovesofa som ikke kan soves i. Men var ikke grønn så lenge. Eller grønn er jeg jo, men ikke av den irriterte sorten . TVn gikk til helsike her en dag. Splipp! sa det, og alt gikk svart. Life as i knew it, had ended. Ikke no TV. Gru og Skrekk. “Må jeg bare sitte å se i veggen nå”,- tenkte jeg.

TVn fra LG var av den dyre sorten, men hele 4,5 år gammel. Et halvt år igjen av reklamerings retten. Hmm. Verd et forsøk tenkte jeg. Jeg ringte LG importøren i Oslo. “Kundeservice”, svarte en hyggelig svensk stemme uten at jeg hverken måtte taste noe eller lides gjennom flausemusikk. Jeg forklarte saken. “Noen kommer og henter TVn hjemme hos deg i morgen. Når passer det?”, svarte svensken. “HÆ!, Kødder du?” svarte jeg.

De kom og hentet TVn, og leverte den 2 dager etter. Fixet. No sweat…

Life is Good. Kjøp LG.

http://www.lg.com/no/index.jsp

Endelig er jeg NICE!

Posted on May 29, 2011 by tommetanker

Endelig treffer jeg. Jeg fiffer meg opp for bytur. I dag skal jeg gjøre det. I dag er det jeg som skal være …..NICE!, som kollega Fredrik så vakkert beskriver vakre ting. Det er jeg som skal være blikkfanget. Det er jeg som skal få hodene til å snu seg. Det er jeg som skal være trendy og fashionate og passionate og inspirational. Jeg så nemlig på rikskringkastingen på mitt televisionsapparat at traktorer og norskinger var hotte og pippe og hippe og flotte. Moods of Norway. Stemninger fra Norge. Traktorer. Ahhhhh. Traktorer. John Deere, New Holland, Hitatchi. Diesellukt, fjøslukt, nyslått høy og bestemors saft. Alt dette ligger inni denne lille traktorlogoen til Moods of Norway.

Vår norske sjel, med en aldri så liten nettverkstilkobling inn i den store moteverden. Godt gjort. Alltid gøy når norskingan gjør det bra. Men ærlig talt, Felllekjøpet ruler!

Ren lykke er innhalert

Posted on May 23, 2011 by tommetanker

Endelig bød muligheten seg. Det er lenge siden nå,- et helt år . I fjor kitet jeg kun en gang. Alle de andre perfekte vindretningdagene forsvant i saging, banning og i esker med terasseskruer på hytta. Men på lørdag satt den. Etter en bomtur på fredag, viste vindgudene seg fra sitt beste igjen på lørdag. Fast, stødig vind. Det var perfekte kiteforhold på Hamresanden. Med velsignelse fra kona og tillatelse fra meg selv dro jeg ut på et lite brett, hengende i noen snorer som er festet til dragen høyt der oppe. Nervøs spenning i hele kroppen. Det er så deilig. Sitring og mestring. Første gang på et år. Allikevel sitter bevegelsene og teknikken i kroppen. Gudd for en godfølelse i et par timer. Vann, vind, bølger og fokus. Godt for sjel og sjel og sjel og sjel og sjel og . . . . .

Sovnet med et smil den kvelden.

Å møte seg sjøl i døra er ille skummelt

Posted on April 16, 2011 by tommetanker

Det skjer heldigvis ikke så ofte. For det kan kjapt skremme livskiten fra en stakkar. I livet så skjer det fra tid til annen. Jeg blir svar skyldig. Men ikke så ofte. Stort sett trygg. Jeg har få men gode venner. Jeg er god i det jeg kan, og påstår ikke at jeg er god i noe jeg ikke kan. Enkelt liv. Utfordrende jobb. Men jeg har det godt.

En gang var jeg på Svalbard med to venner. Fantastisk. En uke på ski. Med snublebluss rundt teltet og to skarpladde våpen i teltet. Kanskje bamsen kommer. Den hvite. Men den glimret med sitt fravær og vi tre på tur kunne nyte dagene. Anbefales. Og så kom Simon. På facebook. En venn fra et tidligere liv. Han er på Svalbard akkurat nå. Jeg har ikke truffet han på mange år. Men han tagger meg i alle sine Svalbardbilder. Det varmer. Vi hadde noe spesielt når vi kjente hverandre og vi har det nok ennå. Det er det som er venner.

Det har gått 101 idiotiske dager siden jeg gikk lei.

Posted on April 16, 2011 by tommetanker

101 dager siden jeg så litt innover. Vrengte pupillene 180 grader og lette etter en ny tanke inni mitt tomme hode. Jeg fant ingen. Det var da det begynte. Nå er det 100 dager siden. 100 dager og 100 saker fylt med tomme tanker. Og 100 dager siden jeg gjorde noe med det. Jeg lever av å se. Å tegne er å se. Å være kreativ er å se. Å være Art Director er å se. Og for 101 dager siden hadde mine skylapper innskrenket synet slik at jeg ikke så nok. Jeg hadde jobbet med statiske ting så lenge at kreativiteten nådde bånn. Oppfinnsomheten var i knestående med hodet ned i sanden og armene i bind. Noe måtte gjøres. Min svigerdatter, Supansa, skiver blogg. Hmm. Hvorfor ikke . En selvpåtvunget blogg som krever av meg at den fylles en gang hver dag. Fylles med tanker. Tanker for min egen del. Ideer, filtrerte og fileterte og upolerte saker og ting og idiotier. Det kan jeg gjøre, og det gjorde jeg. 100 ganger har jeg satt meg ned og formidlet hva jeg har sett eller tenkt. Og etter hvert har jeg blitt på hugget igjen. Hodet er fylt med kreativitet igjen. Jeg bruker øynene. Jeg ser.

Og jeg gjør nå en bedre jobb for de jeg gjør en jobb for enn da. Det er deilig.

Hvorfor kan ikke en bilring bare punktere liksom

Posted on April 15, 2011 by tommetanker

Våren er her og sommeren kommer sikkert. Det regner vi med, eller, ….regne er kanskje ikke det rette ordet. Men det nærmer seg fulle snorkler og lekke dykkemasker og tid for å vise hva vi har samlet opp rundt magen i løpet av heldekkendeklær-sesongen. Hvor langt ut over sommeren går kalenderen før du kaster t-skjorta. September? Sykkelen punkterte i går. En eller annen jækelunge med tegnestifter har slengt ut gummifientlige stålpigger på veien. Jeg punga for svarte. Men som den ansvarsfulle syklist jeg er og med en fortid som aktiv terrengsyklist har jeg alltid lappesaker i taska under setet. Problemet var at det er lenge siden jeg febrilsk trøkka til i tråkka på vei utfor og oppfor røtter og skrubbesårssteiner. Flere år faktisk. Sykkellimet var luft og lappene som knekkebrød. Jeg ringte kona. Ho kom å redda meg som vanlig. Ho er grei. Sykkelslangen som lot seg punktere ble liten og smal. Men hva så med bilringene. De som menn i en god alder ofte får. Smått i starten. Bratt rundt juletider og fullendt til påske. De lar seg ikke punktere så lett. Stålkontroll og tightsjogging er svaret for mange. Selv har jeg det motsatt. De siste åra har jeg gått så mye på ski at når påska kommer har jeg topp kondis og semistram mage hvis jeg holder pusten mens jeg stramme korsettet. For meg er det nå forfallet begynner. Foruten noen turer på seilbrettet og til Hamre med kiten blir det mye øl og svaberg. Bilringen fylles sakte med luft. Det er snart sommer.

Å gjøre en flue fortred

Posted on April 12, 2011 by tommetanker

Jeg er ikke noe glad i fluer. Det beste de kan gjøre er å fly vekk. Ta kollektivtrafikken oppover mot nordishavet, eller rett og slett kaste seg inn under harde skosåler. De små zummende plageflyvetingene har vel en nytteverdi i det store økosystemet. Men ikke i mitt lille. Surrende små monstre som havner i halsen under sykkelturen akkurat i det du sprenger simultan muskulær kapasiteten på toppen av en bakke og bare må ha luft, bare må ha det. Eller når de teite fluene lider en langsom død inni øret. Surrende i timesvis før du får de ut. Kanke si æ lier det no særlig. Men du verden de kan brukes til mangt. Hva med å illustrere hvor rask en drill kan være. Tøff ide. La oss som tar poenget tenke hvor vanvittig god den drillen må være. Nok en gang. Hill, hill. Og om ikke andre: Aus Hamburg. Jung Von Matt. Tror kanskje det var der jeg burde jobba.