!

Jeg  kjenner en stubbejeger. En som ikke roter det til. En som lister seg innpå store eiketrær, for så kaste seg over dem for å tilrane seg stubben. Og dette først etter å ha iaktatt treet med tilhørende stubbe i månedsvis. Ja kanskje år. Tålmodigheten kjenner ingen grenser for denne mannen.  En stubbejeger må kunne se forskjell på trær. Han må ha rot i virkeligheten og han må kunne følge sporene. Ser han for eksempel ei eikenøtt, så vet denne mannen at det sannsynligvis er et eiketre i nærheten. Hvilken kløkt. Det er ikke alle forunt å ha en stubbe hengende på veggen hjemme. Men det er kjekt å ha. Og ser du et tre i skogen uten rot i virkeligheten så har nok Arild vært der.

I går fikk jeg servert hønseføtter av min Thailandske svigerdatter. I dag kom jeg over hva som bare må være en Thailandsk hønsegård. Underlig. Jeg er ikke akkurat utpreget detektivaktig i min tankestil, men her aner jeg en sammenheng mellom plenen med vaklevårne høns og min tallerken med mat. Hmm.

Hjelp jeg har svelgt ei heil høne!!!!

Når den store oppskriftshusholdningsboka er forlagt. Og oppskriftsbrosjyrene fra Rimi og KK og svigermoroppskriftsbokaboka også er borte i ei kasse er det skummelt. For jeg har lyst til å smake noe nytt, lage noe nytt fra en ny oppskrift. Jeg har lyst å velge vekk grandis og Fjordland, fiskefingre, brunostskiver og pølsefingre. Og det er da den gamle sangnynninga er så praktisk å ty til. Å nynne seg en oppskrift må jo bare være bra. Nynn, nynn, hønseføtter og gulerøtter og halsen av en svane, nynn,nynn.

Hønseføtter og gulerøtter
og halsen av en svane!
Den som kysser jentene,
har har en dårlig vane!
Jeg er født i Engeland
og du er født i Skåne
vil du være min lille mann,
så vil jeg være din kone.

 

Rent bortsett fra dette vissvasset så dro jeg over til min svigerdatter fra Thailand som serverte disse deilige små føddene. Litt uvandt i starten men det er opplagt kosemat.  Gudd å mye nytt og rart som havner ned i magen etter at hun kom inn i familien.

Jeg lo godt når jeg så denne instruksjonsfilmen. Og jeg så hele for å få med meg slutten. For å se hvordan det hele endte. For underveis hadde jeg ikke peiling på hva som kom til å skje. Og, ja, jeg lo hele tiden. Men jeg er usikker på hva jeg lo av. mest av min egen uvitenhet. Jeg ler av meg selv, eller med meg selv. Uansett så var alt dette ting jeg faktisk ikke visste fra før. Tro det eller ei. Lille -g og alle vennene hans har mer i seg enn hva man først ser. Men nå kan jeg ingenting og  alt om både lille-g og lille-f og hans utnyttelse av baklengsteknikker. Integrasjon som beviselig virker og et to-tall som vi kan manipulere oss frem til i integralen. Antiderivasjonsteknikkene sitter.