!

Forbanna Candy Crush Saga, og meg selv. Candy Fucking Crush. Det er med avmakt jeg sier dette. Jeg innser tapet og det ydmykende nederlaget. Jeg som trodde jeg var en mann av ære og integritet har sviktet meg selv. I lange tider har jeg fnyst av venner som sender facebookmeldinger. “XXXXX har vunnet en gris i FarmVille.” “XXXX har spilt FantasticBingo”. “XXX inviterer deg til CandyCrush”. Men da to venner inviterte meg til Candy Crush i et av mine svake øyeblikk, tenkte jeg, – Hmm. Dette må jeg finne ut av. Jeg glemte å spørre meg selv hvorfor. Tabbe!Etter en times testing så jeg fort avhengighetspotensialet og  rekkevidden av mitt feiltrinn. Venner og venner og venner popper opp i spillet, med bilder og navn, og jeg inviteres hele tiden til å dele mine resultater, penger, liv, baller med dem. Jeg delte ingenting. Jeg sluttet og meldte meg ut igjen. Jeg ville ikke bli CandyCrushJunkie. Da kom den hyggelige beskjeden fra facebook at de ville bevare litt informasjon om meg for alle tilfellers skyld. FUCK og FAEN. Jeg gikk på en smell. Så nå får jeg CandyCrush meldinger i hytt og pine fra venner som smugspiller. GUDD. Kjære venner. Gjør noe annet.

Hvem skulle tro at også Sørlandssenteret skulle bli innlemmet i oljeeventyret i Kristiansand. At et slikt senter som samler alt under ett takk og tilbyr noe for enhver smak skulle assosieres med drilling, boring og roughnecks. Vel. Nyheten om filialen i Singapore kom vel overraskende på flere middagsbord, slik at det skvatt like mye sauser der som i filialen. Hvordan skal man overbevise sine kjære at man driver leteboring og brønn innjeksjoner på den kanten av verden, mens man egentlig skulle jobbet med helt andre ting. Men Sørlandssenteret i Orchard Road i Singapore tilbyr god service, imøtekommende medhjelpere som litt ustø må holde seg fast i stenger på platåer for ikke å segne om. Boreteknologien testes og risere og pipes holdes i gang. Mange opplever faktisk like mye nedetid som oppetid. Kanskje det er liv laga. Det er i tillegg gratis parkering.

En Solskinnsdag med Postgirobygget er min sommerfavoritt. Og rett som det er nynner mitt skitne sinn denne sangen når båter i god fart og med unge mennesker om bord passerer mitt svaberg. “Jeg sitter ned på berget og ser ut over havet, – en solskinnsdag i ferien min.” Ja, slik begynner den. Og litt uti kommer det:

“Forbi meg suser Andersen i sin cabin cruiser, med alle sine venner om bord. Det kryr av damer der i gjennomsiktige bluser som Andersen ble kjent med i fjor.  . . . . Den peneste av damene tar av seg sin BH, og snur seg i mot meg . . . . . “

Dette setter jo bilder i en stakkars søring på et svaberg som ser cabincruisere passere.

På en måte ble jeg brått revet ut av drømmen i det neste båt kom.

Håper kapteinen ikke heter Andersen.

Uansett så holdt dette fartøyet såpass stor fart at vedkommende som ønsket å ta av seg sin BH var vel utenfor synsvidde.