! | TOMMETANKER OM TING JEG TENKER SÅ VIDT PÅ

2 stk. grafitti og signaturen til Herr Møfhn

Posted on June 8, 2012 by tommetanker

1. Alkohol + mørke = Shit Tag.

Jeg aner noe trist her. En historie som aldri skulle vært laget.I nærheten av klinikken for rusavhenngige stod denne på en garasjevegg. En fortvilet samling sprayboxbokstaver. En sjebne som ikke er grei, men som allikevel ønsker å si hei. – til noen. Å fortelle om seg selv og sin pine. Den handler om mørke, men er sprayet på med refleks-spray. Håper personen som lagde dette har det bedre nå.

2. M,øfn.

! Langs Akerselva i Oslo stod denne på en mur. Sirlig og enkelt nedtegnet. Hemmelig sekts hemmelige tegn? En dyslektikers djerve forsøk? En forvillet Tibetansk tagger? Signaturen til Herr Møfhn? Mulighetene er mange, men mitt detektivinnstinkt dret egenglig i hele greia og tuslet videre langs elva til jeg så denne –

3. Fume har vært her.

Kult. Fine farger. Fyrverkeri av tagging og graffiti. Egentlig bare noe usammenhengende sur (som mange av mine venner) men det var en rytme og kulhet i hele veggen. Også det langs Akerselva. I am impressed.

For Leger Uten Grenser som ikke er leger. Kul grafikk

Posted on June 7, 2012 by tommetanker

Smart annonse for rekruttering av “ikkeleger” til Leger Uten Grenser”. Kjent visualisering av menneskekroppen er flyttet smakfult over til ikkelege ting. Men som leger både med og uten genser og grenser må ha for å gjøre sine legeting. Annonsene er laget av et team fra Australia og Sveits med Art Director Olivier Girard go Graham Johson i spissen. Hill, hill.

http://www.mcsaatchi.com/sydney/ og http://www.mcsaatchi.ch/fr/#/fr/home

Aurelia aurita.

Posted on June 6, 2012 by tommetanker

Beinløs, hjernedød og hjerteløs. Ikke mye å skryte av. Aurelia Aurita, glassmanet, Jelly Fish, Moon jelly, Medusa-da-lua finnes overalt. I alle hav. Den er enklere bygd enn til og med Tomm, men har vart lenger. Helt siden dinosaurusene vandret jorden. Det enkle er ofte det beste. Så på den måten er vi like i følge kona. Det må jo være deilig. Sveve uten tanker i en undesjøisk verden. Uten fiender. Bare ingenting. En solskinnskveld med “blega” hav satt jeg, også uten tanker, på brygga og lot meg fasinere av glassmaneter. Det så ut som de fløy i skyene. De så ut som de levde i en Avatar verden. En vakker enkel skapning. Uten hjerte, uten bein og uten hjerne. Så stille. Men noe kan glassmanetene skryte på seg. I forhold til størrelsen så er de godt utrustet. De fire øyene som titter opp på deg, er ikke øyne, men kjønnsorganene. Glassmaneten består av ca 98 % vann og de korte trådene er nesten uten gift. Den er vakker og i slekt med en annen vakker skapning,- anemonen. Nyt synet en stille sommerdag.

God gammel Cabaret med heimelaga Aspik

Posted on June 5, 2012 by tommetanker

Av og til dukker det opp minner. Også hos meg. I hylla på matbutikken stod det en cabaret. Og ikke av den sorten man får opp når man googler etter cabaret, men den gode gamle spiselige sorten. Den som de voksne spiste til jul, begravelser og konfirmasjoner og slikt. Stasmat. Dette måtte jo prøves, men jeg satsa økologisk og hjemmelaget selvfølgelig.

Ingredienser

300 gram glassmanet uten ben
1 ts salt
1 pose grønne erter
1 boks luksusreker i lake
1 håndfull nonstop
3 stk hardkokte egg i skiver
2 sirupsnipper
frisk dill og litt dall

Fremgangsmåte

Begynn med glassmanetene. Sett stekeovnen på 200 C. La døren til stekeovnen stå åpen da det er kaldt i rommet. Glassmanetene kjøres i foodprosessoren på full styrke i ca 1 minutt til det blir en gjevn og smidig masse. Sett denne til avkjøling. Hell av laken og putevar fra rekene, skyll i kaldt vann og tørk godt av. Bruk en rund eller avlang form og legg rekene i et pent mønster sammen med nonstop i bunnen. Eggeskiver, sirrupsnipper og frosne erter legges pent i sammen med resten av alt. Hell så forsiktig over den hjemmelagde aspiken til det dekker ingrediensene og sett det kaldt til neste dag. Slå av stekeovnen. Ved serering kan formen dyppes i varmt vann et øyeblikk før cabareten velves på et fint fat. Server med dill- og sitronmajones eller rømmedressing med sennep, ketshup og majones. Og kan uten tvil slett ikke anbefales. Regn med magesjau.

: Vet du hva gelatin blir laget av?

Pappa ble trist når en trost fant trøst i ei krabbe

Posted on June 4, 2012 by tommetanker

Paltorsken skulle til livs. Krabba.Sidelengsgående skapning fra dypet skulle møte sin sjebne i hyttekrabbegryta. Pappa skulle hente ned teinene fra sjøbodveggen, slik at de kunnes vannes etter 6 måneder i vinterdvale. De skulle klargjøres for nye utfordringer i dypet. Min far så for seg kokrøde krabber med majones og snadder. Men slik ble det ikke. I hvertfall ikke ennå. En trost ville det anderledes. Den har nok saumfart området etter en trygg redeplass da den fikk øye på teinene under taket. Hvilken god ide for en vordende mor. Det kunne vel neppe bli sikrere enn dette. Fin utsikt fra et lunt rede, og totalt utilgjengelig for de skumle kråkene og måkene. Og vi kan følge med på naturens under,- egglegging, klekking, mating og flyskolering. Kult. Krabbene ble reddet av en trost,- – for now!

Snørr. Ekkelt og slimete og muligens stilig men jeg tror ikke det virker.

Posted on June 3, 2012 by tommetanker

For en som er så sart og fintfølende som meg er det ubehagelig til det skremmende å se slikt på trykk. Snørr. Gørr. Buser. Slaim. Snørr ut av nesa. Det hender jo at en nyser og slingselignende sekreter forlater kroppen i overraskende stor fart. Men det er jo slikt man aldri snakker om eller viser andre. “Hei!”_ “Se på meg, nå kommer det en sabla nys med nogo attåt . . . .” Slikt hører man aldri. Men et reklamebyrå i Polen syntes det var på tide. Annonsene her er for papirlommetørkler.

Og jeg er i tvil om de virker. Jeg skjønner hensikten, men er redd seerne vil forbinde produktet med ekle foto, istendenfor nytteverdien av papiret.

Uansett. McCann Erickson i Warsawa, Polen med Art Director Marcin Sosinski utfordrer oss.

Araknofobi. Ikke har jeg det og ikke vil jeg gi det til noen

Posted on June 2, 2012 by tommetanker

Omtrent halvparten av damene har det og omlag 10 prosent av mennene.

Men ikke jeg.. Sansynligvis er jeg for enkel i hodet til å ha det. Jeg ser slektskap i det vesle vesenet. Jeg er også fanget i et nett av livets tråder. Jeg har også hårete lemmer. Dog kun fire stykker. Jeg sitter også til tider på utedoen. Jeg møtte faren, moren, bestemoren, oldefaren og stamfaren av alle hyttas edderkopper samlet i en skapning. En halvkilos edderkopp av den kraftige sorten. Den satt og passet på en blomsterurne. Kona skvatt mens jeg sa, “Hei, store Petter Edderkopp”.

Araknofobi er angst for edderkopper. Reaksjonen enkelte har på edderkoppen er ute av proporsjon med den fare som edderkoppen representerer. Det er en såkalt enkeltfobi som kan betegnes som irrasjonell fordi kun ganske få edderkopper er farlige for mennesker, og dessuten er edderkopper kun ytterst sjelden aggressive. I Norge er det ingen edderkopper som er farlige for mennesker.

Man regner med at man blir araknofobisk ved enten selv å ha en skremmende opplevelse med edderkopper, eller se andre reagere med angst på edderkopper, hvor det siste sikkert er det mest alminnelige. Det forklarer også hvorfor små barn sjelden er redde for edderkopper. Det er et trist bevis på eksempelets makt. Hvis mor eller far hyler hver gang et lite ufarlig vesen kryper frem vil sansynligvis også barnet få denne irrasjonelle angsten.

Så mammaer og pappaer, – skjerp dere.

Tone Damli, Gerrard og treige sørlendinger

Posted on June 1, 2012 by tommetanker

Justin Bieber samlet hordene på operataket i Oslo. Og hva skjer i Kristiansand dagen etterpå? Jeg går på polet og shopper vin. Lett beruset med tanke på vinen stiger jeg ut av vinmonopolet på Sørlandssenteret og ut i midtgangen igjen. Og der! Der stod hun! Riksnorges skikkeligste babe. Ordendligheten som vil være vill og vakker men som egentlig bare er vakker og ikke får til å være vill. Skjønn som Sognefjorden er lang. Sjarme høyere en Galhøpiggen. Og en dialekt som vi preTone syntes var rar,men elsker nå. Ja. Hun stod der og sang til meg. Trillende toner, smektende låter, uforglemmelige klanger. Bare gamlisTomm 3 mødre, Steven Gerrard og 30 fjortiser. Men det var til meg hun sang. Hva hun sang har jeg glemt. Jeg stod som fjetret helt til jeg fjertet. Flaut. Men flink det er hun. Vakkert synger hun. Men hvilken rar hverdag hun må ha. Det ene øyeblikket i Se&Hør. Det andre foran tusenvis av fans for så å havne på Sørlandssenteret foran meg. Opptur eller nedtur? Opptur for meg, nedtur for henne. Men desverre måtte jeg avbryte daten med Tone. Kylling, neglebørste, appelsiner og granateple stod på handlelappen. Jeg gikk videre mot Ultra til tonene av Tone Damli. Flott. Men hun hadde fortjent flere tilhøere. Hun er flink.

Jeg og Justin Bieber i Oslo opplever stort sett det samme

Posted on May 31, 2012 by tommetanker

Mine pressekonferanser blir også avlyst. Ungjenter i alderen 14 til 17 skriker når jeg henvender meg til dem. Og klarer jeg å stimle sammen et knippe tenåringsjenter på operataket i Oslo så dukker politiet opp og jeg blir ført til hemmelig adresse. Jeg avholder gratiskonserter. Mine dansetrinn er akkurat like, bare ikke i takt med lydbildet. Jeg er et supertalent, men uten å vite i hva. Jeg har vært i Canada. Jeg har møtt Slash (på avstand). Jeg har skrevet min biografi og sunget inn i en plate. Han gir u t CD, jeg seier “se det!”.