Knusende urettferdig

nyfrosset_is_tommetanker

Og så står jeg der med mine tomme tanker. Eller? Gjør jeg det? Jeg er overfladisk ond i blikket. Lett flakkende ser jeg litt til høyre og litt til venstre. Jeg later som jeg er interessert i noe der borte. Men hjertet mitt hamrer, og resten av meg er harm. Et ulmende sinne over å ha blitt så gammel som jeg er. “Alder ingen hindring!”,- sier omgivelsen og ber oss tilårskomne om å droppe forutinntatte hemninger og kaste oss ut i alt hva vi måtte ønske. Og jeg har lyst. Jeg har så lyst at vannet nesten går. Men jeg gjør det ikke. Enkelte ting blir ennå demonisert av omgivelsene. Så jeg står der heller som en dust,- passiv og aggressiv  på en gang. Mitt lengselsfulle blikk finner stadig tilbake til opphavet for min misunnelse. Jeg ser jo hva frosten har gjort. Jeg har så lyst til å hive vekk ungene før de har brukt opp moroa. Jeg har så lyst til å ta rennefart og med en trestegs-atlets innbitthet hoppe himmelhøyt og langt før jeg med begge beina dundrer ned på dammen med ny, nattefryst is. Jeg har så lyst til høre lyden av skoene mine som knuser den sprø toppingen på dammene . Ta det største isflaket jeg finner og knuse det mot hodet mitt. Finne et lite et, stikke det i munnen, og kjenne smaken av gjørme og oljemetta asfalt. Akkurat slik som ungene holder på med akkurat nå.

Men jeg gjør det ikke. Enkelte ting er fortsatt tabu. Så jeg fortsetter å late som ingenting mens all isen på alle dammene snart er oppbrukt og livet kan gå videre.

nyfrosset_tommetanker

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s