!

Enkel, ganske fin, klorer seg fast og klarer seg med lite. = Tomm.

Enkelte sier faktisk det samme om Strandnelliken. Eller Fjærekollen som den egentlig heter. Og egentlig er den ikke en nellik i det hele tatt. Ikke med i nellikfamilien nei. Akkurat som meg. Elger seg innpå de vakre og later som en er en av dem, helt uten selvinnsikt. Strandnelliken (Fjærkollen) har ingen anvendelse i det hele tatt. I gamle dager brukte de den mot dett og hint, blandt annet mot nervøse forstyrrelser, uten at det funka. Her er jeg og strandnelliken litt ulike faktisk. Jeg, Tomm, kan brukes både mot nervøse forstyrrelser, skitne gulv og kaffetørsthet. Jeg lindrer faktisk familieøkonomien og opphopende klesvask også. Til og med ugress og løvetann i plenen kan jeg brukes mot. Men akkurat som Strandnelliken kan jeg gi utslett og allergiske reaksjoner også. Nobodys perfect!

“Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner.  IIngen advarsler eller opplysninger om mulige bivirkninger og kontraindikasjoner knyttet til fjærekoll er funnet i tilgjengelig litteratur. Dette skyldes at fjærekoll har vært svært lite brukt som medisinplante og at opplysninger om mulige skadevirkninger derfor ikke finnes nedskrevet.”

I rest my case. I am a Strandnellik. Helt uten skadevirkninger er både jeg og Strandnelliken.

Eller Geldingahnappur som den heter på islandsk.

Jeg turte ikke gå forbi. Portvakten, . . . The Gatekeeper. Vakten til helvetes porter? Eller en litt enkel St. Peter med himmelinnslipningstillatelsesfullmakt. Jeg er jo sørlending så inn i himmelen kommer jeg altids. Uansett. Gå inn mellom øyan på han der valgte jeg vekk. Lett stirrende ufokusert langnærsynthet med på røde og grønne stær svirrende i nærområdet. Følte meg som en dompapp helt til ei ugle så langt etter meg. Nei. Omvei er tingen.

Jeg traff Spøkelseskladden i Sandnes i fjor. (https://tommetanker.wordpress.com/2011/03/28/spøkelseskladden/ ) For et par dager siden traff jeg dama hans. Jeg møtte henne på Nodeland. Dama til spøkelseskladden. Jepp. Nodeland i Songdalen. Hun stod der som en vakker formfull og frodig kvinne. Ren og pen i den rødeste kjolen du kan tenke. Lady in Red, Rødhette, Rødspette, Den røde armé.  . . . .Ah, det var det. Nå så jeg det. Hun var en av mange. En hel haug . Kanskje en militær formasjon. Den russiske hær dukket opp på Nodeland. Sirlig oppstilt på selveste nasjonaldagen vår. På geledd. Men så tenkte jeg plutselig at jeg ikke tenkte. Og hva tenker man da. Hva kommer Den Røde Armé egentlig fra? 

Og Wikipedia hadde svaret: Arbeidernes og bøndenes røde hær (på russisk RKKA – Rabotsje-Krestjanskaja Krasnaja Armija, РККА: Рабоче-Крестьянская Красная Армия), var betegnelsen som ble brukt om de væpnede styrkene som ble opprettet av bolsjevikene etter den russiske borgerkrigen i 1918. Denne hæren ble så Sovjetunionens væpnede styrker etter opprettelsen av unionen i 1922. Den røde armé ble stiftet og organisert av Leo Trotskij, og omfattet raskt nesten 4 millioner mann (under borgerkrigen). Til å begynne med besto Den røde armé av arbeidere, tidligere soldater, intellektuelle og svært mange bønder som var redde for å miste jorda de hadde tilegnet seg under den russiske revolusjonen.

Så nå vet jeg det. Fra ikke å tenke til å tenke, så har jeg lært noe jeg har glemt. Stilig.