!

De er ivrige amatørfilmfotografer. Som medlemmer i politiets kort&smalfilmklubb kan de bruke deler av arbeidstiden til å lage film. Det som overrasker meg er at de er så dedikerte i en stil. En form å filme på. De har valgt seg en sjanger og viker aldri. Uten å kjenne de personlig så vil jeg anta at de lager filmer om biler i fart. Forfra. Jeg har faktisk aldri sett at de filmer biler bakfra, fra siden, ovenfra, unnenfra, innenfra eller annenstedsfra. Lite bryr de seg om lyssetting og planlegging. Det er mulig det er slike dogmefilmer i stil med Lars Von Trier sine de streber etter. Lurer på om de i det hele tatt har et manuskript?

Lykkelig farende avgårde. Det er mildt og isfritt på veien. Jeg skal utenbys på jobb. Langt mot vest. Forbi Tangvall. Forbi Feda. Til og med forbi Skurve Industriområde. Helt til der de prater litt rart,- Stavanger. Googlekartet skal ta meg med til hovedkontoret for en kunde. Stooor kunde. Dårlig kjent som jeg er så stoler jeg på Hr. Google. Jeg ikke bare aner, men ser at uglene titter frem fra mosen i det jeg svinger inn mot pilen på Googlekartet mitt. Små hus med pene hager med Stavangergrønne plener. Hovedkontor her? En telefon til kunden bekrefter at jeg er lurt av google. “Om du e på feil sted” spurte kunden. “Ehhhhhh. Ja”, sa jeg. Jeg ble høflig fortalt at det første av 6 møter var avlyst. Jeg var for sein, og måtte ei mil tilbage. Jeg intervjuet 5 ulike avdelingsledere i en stor bedrift om ting jeg ikke kan. Jeg skal fortelle dette om igjen til folk som heller ikke kan. Dobbel Dummies effekt. Kult og vanskelig. Men det er moro. Jeg treffer masse flotte folk og systemingeniører som har hue fult av forkortelser. Alle disse forkortelsene skal jeg fortelle til andre slik at de forstår greia. He, he. Det betaler seg å være en lur, men dum, sørlending noen ganger.

Norsk og fanden så bra. God Damn! Hill, hill til kreatørene bak denne serien. Som frydefull frivillig betaler av norske TV-lisenser, år etter år, gleder dette meg i min skeptiske sørlandske sjel. En norsk serie som overgår fordums finsk fjernsynsteater. Lilyhammer er rett og slett god underholdning. Karakterene som kommer og går. Alle med ingrodd personlighet og igjenkennelse for noen og en hver. Hill, hill til produsentene av dette. Serien ble jo et øyeblikk utsatt på grunn av “product placement”. Det vil si at kommerse interesser gav penger og produkter til serien og viste de litt for tydelig i TV ruta. Kanskje ikke så rart når produksjonsselskapet selv later som de er Evergood. Uansett. Hill, hill nok ein gång. Bra serie. Kommer sikkert en sesong to, men i år skal vist Steven Van Zandt bruke tiden andre steder enn Lillehammer. Eller kanskje ikke. http://www.digitalspy.co.uk/music/news/a365771/steven-van-zandt-bruce-springsteen-tour-is-my-priority-this-year.html

Jeg, og flere med meg, nesten 5 mill lever i et monarki her til lands. Et kongedømme, eller dronningdømme, og Ordet monarki kommer fra det greske monos arkhein som betyr, –  en hersker. Det viktigste kjennetegnet for et monarki er at statsoverhodet ikke er valgt av folket, men har arvet sin posisjon. Stilig arv. Jeg har arvet hytta, og er fornøyd med det. Harald har arvet alt, og er happy med det. Monarken sin tittel og posisjon har han på livstid, ulikt oss andre. Vi mister stort sett det vi har underveis, mens han mister det når han dauer.  Og sånn skal det være. Vår konge for tiden heter Harald. Han med dårlig engelsk, passgang og som kan snakke ut av nesen. Han er stolt av alle turmarsjene han har gått og viser frem sine medlajer ved festlige anledninger. Jeg ler masse av parodiene av kongen. Og det skal man. Man skal kunne le av dem man elsker. Etter tragedien 22.07 vokste kongen i mine øyne. Han ble min. Han stod frem som en konge skal. Gråt litt og skalv litt og var som oss andre, bare konge. Harald er fortsatt helt konge. Gratulerer Harald. Min gave til deg er fortsatt respekt.

En god venn forsvant. Han reiste ut i den store verden som 20 åring. På jakt etter eventyr i en jobb som DJ i alle verdenshjørner. Han ble borte en stund, noen år, men kom hjem med en kone. Fra Korea. Gudd å eksotisk. En utlending! Spennende. I går feiret vi hennes 50 års dag. Og takk til The Wongravens for at jeg fikk være der. Gamle og nye kolleger. Gamle og nye venner. En dritartig kveld.