Facebook! Jeg liker ikke det noen liker

Bevistløshetens  øyeblikk.

Jeg trykker liker.

Thumbs up.Tommerlen opp.! Dette er bra! Jeg viser meg positiv til et innlegg eller foto eller vits eller middag eller dustebeskjed. Det er jo en måte å vise at du er positiv innstilt til en hendelse. Det står jo faktisk,- Liker. Så jeg trykker: Liker – på ting jeg liker. Å like, liker, likte, har likt. Et det noe jeg ikke liker, så hopper jeg forbi, ignorerer, eller skriver at dette liker jeg ikke. Men jeg observerte for noen dager siden et underlig hendelse,- men desverre ganske vanlig. 

 En facebookvenn, av en facebookvenn bubliserte en grusom beskjed. Hans kone, hans kjære, hadde dødd. Se på bildet over å se om du kan finne feilen. Altfor mange sover når de er våkne. Bevistløs i facebookøyeblikket. Faen ta. Ikke sov.

Med flytoget til Stavanger.

Ukristeilig tidlig. 05.20 fra perrongen i Kristiansand. Ingen kristne der så vidt jeg kunne se. Jeg steg ombord på toget i søvnrus, passerte Nodeland og Marnadal med tåkesyn, og våknet sakte men sikkert i det vi passerte Feda. En dag med tog og drosje, og drosje, og drosje. Kun avbrutt av møter med hyggelige kunder. Men det som overrasket mest på denne ultimate challenge ekspedisjonen til Rogaland var noe på toget. Vel var jeg søvnig, døsig, dum, teit, feit og normalt tassende rundt i tomme tanker, – men allikevel. Luftsykespyposer. Airsicknessbags. Hmm. Hvor mange høydemeter var vi oppe i mon tro? Er det dette som er flytoget? NSB overrasker stadig. Hva om jeg bare måtte spy av reisesyke? Hvordan skulle jeg forholde meg da? Bælje på gølvet? En teori kan vel og være at luften i Rogaland pirrer våre sørlandske delikate ganer på en slik måte at vi må kaste opp. Vet ikke helt. Men lufta var rein og fin den. Luktake dritt i det hele tatt. Jeg må kontakte NSB. Dette er altfor viktig til å la bli liggende.  Forsidestoff til VG.

Naspevarden 18.41, 06.03.2012

Snøen blirke kvitt meg så lett. I går øynet jeg håp om rim. Kjørte opp forbi Sødal, Gartneriet, Gangbroa, Kvarstein, Gotti gatekjøkken, Vennesla og Moseidmoen på jakt etter snø. Nok til å legge under skian. For første gang var jeg alene på parkeringsplassen hvor løypene begynner. Det var snø nok,- såvidt. Jeg gikk og jeg tenkte,-Gudd! Så flott. Helt alene innover skogen i skumringen. På ski på snø. Deilig. Jeg nådde varden når det mørkna. Litt skummelt var det jo, så jeg begynte å telle for å jage bort alt det nifse . På thailandsk. Jeg øver stadig. Jeg kom til 999 ( kaoraykaozipkao) i det jeg i bekmørke nådde bilen. Vet ikke hva 1000 er.

Og så var jeg ute.

Munch er oppskrytt.

Petter Olsen har bestemt at han vil selge sitt «Skrik» i New York 2. mai. Minstepris for Edvard Munchs mesterverk er satt til 80 millioner dollar. Det vil si sånn ca 453 328 000 kroner. Petter Olsen trenger sikkert disse pengene og de vel sannsynligvis gå til en god sak. Mange klager over at Skrik skal ut av Norge. Ikke jeg. Ved hjelp av en engangsgassmaske og Varoddbroen i bakgrunnen kan jeg se for meg dette kunstverket hele tiden. Billigere og bedre etter min smak. Munch er oppskrytt. Jeg er nedskrytt.

Munchs egne ord om sitt Skrik:

Jeg gik bortover veien med to venner – så gik solen ned – himmelen ble pludselig blodrød – jeg stanset, lænet mig til gjærdet træt til døden – over den blåsvarte fjord og by lå blod og ildtunger – mine vænner gik videre og jeg stod igjen skjælvende av angst – og jeg følte at det gik et stort uendelig skrig gjennem naturen.

 

A horny Bjørk

Vel. Dette trengte jeg ikke. I egne tomme tanker skled jeg sidelengs på isdekkede løyper på Bortelid. Egentlig nok med meg selv og balansenerven. Jeg tenkte på at det var 2 mars og allerede er fugler, blomster, og nesten bier, i gang med familieforøkende øvelser. Etter en uke med mildt og snøforsvinnende vær tror naturen det er vår og lar safter og sevjer få fritt spillerom. Beviset kom plutselig og uventet. Jeg datt nesten og klarte såvidt å stoppe i kanten av en bjørke skog. Og da stod han der! Klar som et egg! Ei Bjørk som var glad for å se meg. Får håpe det blir kaldere så han får roet seg. Litt tidlig for vår ennu. Men som bjørka så yndigt sa til meg,- “Never say never!”.

Bønnhørt!

Det snør i dag. Det er makt i de foldede hender. Det er makt i at en setter seg stille ned og ønsker noe intenst. Jeg tror på energier mellom mennesker og natur. Jeg tror på Mährta. Og nå vet jeg det funker. Jeg er blitt bønnhørt. Det har tatt noen dager med nedsmelting før jeg gjorde det riktig. De første bønnene jeg prøvde med var feil. Hva tenkte jeg? Red Kidney Beans? Røde Nyrebønner? Akkuratsom de skulle hjelpe. . . . Men så! I det jeg forstod at det var bønnnene som skulle høre på meg og ikke omvendt gikk det bedre. Når jeg samtidig fant frem de Stora Hvita Bønorna virket alt. Jepp. Storte Hvite Bønner var det som skulle til. Jeg ble bønnhørt og snøen kom. Den laver ned akkurat nå. Det at bønnene er økologiske og kan spises etterpå er et pluss.

Både kona og jeg lar oss lett trekke opp!

Å trekke, trakt, trukket har trikk.! Det blir ofte oppfattet som noe negativt,- Det å “la seg trekke opp”. Og ja; denne egenskapen kan være slitsom i blandt. Og da mest i beina. Muligens også litt i ryggen. Vi lar oss trekke opp alt for sjelden. Jeg tror det er godt for sjel og kropp og familie å la seg trekke opp inni mellom. Men i går tok vi fart og fòr opp til Bortelid på isfrie veier og påskeharen luskende i buskene. Blikk stille, strålende sol og turfølge allerede på fjellet. Wanida, Gunnar og Elise stod klar og ventet. Ahhh. Deilig å se dem, og deilig å se snøen som forsvant fra Kristiansand.

Vi lot oss trekke opp til toppen av Bortelid Skisenter og tasset innover. Selv om spark hadde vært riktig fremkomstmiddel i dag, så hjalp et par cm med klister sånn passe.

Gudd å fint.

Sonja Hinrichsen, – snow drawings. Hill, hill.

Engler i sneen er tatt et steg videre i USA. Å lage engler, tegne sirkler, eller skrive navnet sitt er noe vi alle har prøvd på. Men her ser du snøtegninger av den tyskfødte visuelle kunstneren Sonja Hinrichsen. Med truger på beina, nysnø og innsatsvilje har hun laget fantastisk kunst for fuglene. Og nå også for oss. Etter en ide som kom i 2009 i Colorado, har hun på flere steder laget gigantiske mønstre i snøen. Rett og slett fansinerende. Hill, hill. Og takk til Supansa som viste meg sidene. Se video:

http://vimeo.com/steamboat/snowcircles

About the Artist
Sonja Hinrichsen received her MFA in New Genres from the San Francisco Art Institute and two State Exams in visual art and media art from the Academy of Fine Art Stuttgart, Stuttgart, Germany. Sonja, who exhibits nationally and internationally in solo and group exhibitions, has received numerous awards and fellowships as well as 21 residencies in artist colonies around the world.
Se mer av hennes kunst på hjemmesiden:

http://sonjahinrichsen.wordpress.com/snow-drawings-rabbit-ear-pass-co-sunday-jan-29-2012/

http://www.youtube.com/watch?v=iSXX7UTYzHc&feature=player_embedded

Se også de som har laget selve filmen. Fantastisk teknikk. Fjernstyrt helikopter som filmer dette her. Stilig. http://www.steamboataerials.com/

Ville Vakre Vennesla og moseglød i vest

Er det rart jeg er glad i naturen. En kveld hvor skiene fulgte etter solnedgangen tok meg til en fantastisk solnedgang jeg ikke så. Den var bak trærne. Gudd.

Noen dager etter på vei fra Stavanger stoppet regnet i 2 minutter og mosen glødet i solstrålene som skyene slapp gjennom. Gudd igjen.

Politiets Smalfilmklubb. Jeg beklager og dementerer.

I går stod det en lite informativ artikkel her på bloggen om Politiets Smalfilmklubb.

 Jeg tok feil, og må bare beklage.

Det riktige skulle være Politiets Kortfilmklubb.

Jeg ble høflig gjort oppmerksom på denne fadesen og ønsker selvfølgelig å rydde opp. Det politiet her holdt på med var audition til kortfilmsamlingen,- “The Fast and The Dangerous in Kristiansand”. De  filmer biler og dess fortere bilen kjører dess kortere film. Og sjansen for at du da går videre fra audition er stor. Jo fortere du kjører jo lengre blir du med videre. De som blir plukket ut får muligheten til å donere kjørerkort, samt bil, til en lengre oppbevaringsperiode. Og er du riktig dust og kjører veldig fort slik at filmen blir riktig kort, vinner du et opphold med kost og losji på fasionable Hotel Soning. Filmbransjen er spennende og Politiets kortfilmklubb tar med seg de som er farlige for oss andre videre. Godt jobba.