Slipp STEMMENE løs det er vår høst

Når det er tid for å bruke stemmene vil nok enkelte sette i gang å synge. Andre synes det er forstemmende og holder seg innendørs. Kanskje like greit, men det er altså tid for pointilisme. Pek på den du vil ha. Pek på den personene du vil skal styre og stelle og dulle og dalle slik at du kan gi faen. Ta et valg, og gjør et valg. Slipp stemmende løs, – det er vår sjanse til å påvirke. Stemmer du ikke så slutt å klag. Bruk stemmen i dag så kan du fortsette å klage.

Ellers så er vel Pointillisme  slett ikke et annet ord for valg eller prikkedøden men en malestil som bruker mange små prikker av primærfargene til å skape inntrykk av et stort

Signac, Paul. Clipper, Asnieres (1887)

spektrum av farger. Teknikken bygger på tilskuerens synssans som ikke oppfatter prikkene en og en, men setter dem sammen til en meningsfyllt helhet. (Samme prinsipp har vært brukt til trykking av aviser, brosjyrer og slikt. Legg øyne helt inntil og du vil se at bildet er bygget opp av små prikker (raster), også flatskjermers fargetegning.)

Mer om pointilisme: http://blogs.princeton.edu/wri152-3/dlieber/archives/002188.html

Kommunevalg i Kristiansand

Politikerne er som sopper. Noen er giftige mens andre er spiselige. Noen er lette å kjenne egenskapene til mens andre er vanskelige å definere. Man må være ekspert for å velge riktig sopp. Valgets kval og alt det der. Og nå er det valg. Vi bruker ca 99,9 prosent av året på å klage og fortelle hverandre i lunsjen om hvor ille alt er. Feil plasserte trafikklys, og busser som ikke går alltid. Dyre skatter og skatter på dyr. Bølgehøyder som bryter i strandsonen burde vært behandlet i et utvlag. Vi hater avgifter og hater utgifter. Vi prater om hvor teite politikerne er og hvilke ufattelig dumme valg de gjør. Vi kan ikke annet enn å klage. Litt ros burde vært gitt oftere. Politikerne gjør dumme valg konstant virker det som. Mens vi gjør vårt dummeste valg hver gang vi ikke stemmer. Engasjement er viktig. Og engasjement etterfulgt av handling er viktigere. Stem for svarte. Hver stemme er et lite engasjement. Stem på den soppen som smaker best.

Dagenderpåfugløyet som ser. Nymphalis io

Dagpåfugløye (Nymphalis io) er en dagsommerfugl som man med en gang kjenner igjen på at alle fire vingene har en stor øyeflekk. Hvis man tar dette øyet, eller to av dem, ett på hver sin vinge og later som det er dine egne.  Se gjennom dem. Legg til måten en sommerfugl flyr på. Vipp, vipp, uten mål og mening. Ja da kan man på en måde forestille seg hvordan dagen derpå ser ut gjennom mine øyne. Balanseproblemer, fokuseringsproblemer og nokså vippete ganglag. Rent bortsett fra det er denne sommerfuglen et vanlig, men vakkert syn. Den kan bli ganske stor med et vingespenn på 50 – 60 mm. 

Kroppen er tett kledt med nokså lange, oppstående hår. Larven er svart med små, rødaktige flekker, over hele kroppen med lange, svarte pigger. Ikke ulikt hvordan jeg var som barn.

1 tegning, 2 tegning, 3 tegning

Tegning, tegning, tegning. Det er lett å tegne, men vanskelig. Som alt annet. Annonsen over sier det egentlig på en grei måte. En tegneskole/atelier i Minneapolis annonserer for hva de gjør på en eleangt måte. Ideen har jeg sett før. Men her er den brukt godt.

http://theatelier.org/index.html

En bokstav for lite

Rart hva en R fra eller til har å si. Tenk å gå hjemmenfra med optimistiske og foventningsfulle skritt i retning skogen, og så har du glemt en R hjemme i skuffa. Du forventer å høre fuglesang, studere maurtuer, plukke sopp og gå på stier. Du forventer å møte en vegg av friske trær du kan gå inn i mellom. Og når du endelig e fremme så kan du ikke se skogen for bare ……..

Hater gjenglemte R’er

Glad skogen er i farger

Jeg er glad skogen er laget i farger. Skaperverket, eller evolusjonen som enkelte kaller det, har gjort noe rett. Tenk om skogen var i svart hvitt. Trist for oss turtuslere og ennå værre for orienteringsløperne. Men den er heldigvis i farger. Alle farger. Både RGB og CMYK finnes der. Perfekt og kreativt skapt i ekte 3D. Du trenger faktisk ikke egne briller for å oppleve 3D effekten i skogen. Den bare er der. Og nå får vi endelig etterbetalt for en regntung sommer. Skogen er full av alle mulige sopper. Også meg. Det er mange som ser på meg som en sopp. Selv ser jeg på meg selv som en lilje, men det er en annen historie. Går du ut i skogen nå kan det godt være du ser den vakre og milde kantarellen. Den lyser gyllent opp under mørke granlegger. Skogens gull. God i skogen og god i omeletten. Sjekk her om det du plukker er spiselig: http://www.soppognyttevekster.no/default.aspx?id=1257

Mannemannemannemannen som jeg ikke så

Gudd. Tømmerhuggere var tøffe karer før. De er ennå tøffere nå,- tror jeg. Sterke, rå i kjeften, seige som få, usosiale med poesi i hjertet. En elsk til natur og uteliv. Dagens tømmerhuggere sitter i monstermaskiner som kan kjøre opp ned på fjellsia samtidig som de sager, kvister, trikser og leker med tømmerstokker. Orgasmisk stilig. Her en dag så jeg en slik maskin. Diger, slitt og gul. John Deere. Montert på siden av panseret hang den,- motorsaga. I ei slire av en grovt tilsagd stubbe som var bolta fast i maskinen. Gudd å tøft. Jeg så aldri motorsagmannemannemannen som eide den,- selve tømmerhuggeren. Kanskje like godt.

Jeg hadde sansynlig vis gjort i buksa.

Moods of Norway, the real thing.

Dyrskuet i Lyngdal Ruler. Heaven can wait. En mange-og-40 åring og en 4 åring fant grunnleggende bondingverdier på gresslettende nedenfor Lyngdal kirke. Hvilken plass! Samtidig er det i Krisitansand en butikk med en rosa traktor utstilt,- Moods of Norway, som spiller på de opplevelsene vi fikk i Lyngdal. Men jeg mistenker at de som går med Moods of Norway klær, neppe besøker Dyrskun. Det var ikke mange rosa traktorer der.  Derimot alt annet av traktorer. Og for  alle vi andre som digger de ekte følelsene knytta til ekte kuer, geiteskit, traktorer, og digre oljete maskiner som ingen har peiling hva gjør, vi var der. Jeg takker på vegne av en 4 åring og en noen og 40 åring. Takk Dyrskun. Vi byfolk trenger dere. Masse liv, masse røre. Masse ting lagd i Kina og masse ting lagd i Norge. Tivoli og svidde burgere. Boblebad og kyllinger. En 5 åring og en mange og 40 åring kommer tilbake neste år. Norske stemninger og ekte vare i Lyngdal. Det er dette som er Moods of Norway.

 http://www.dyrskuet.com/news.php

Sommerfuglhviskeren

De er sommerfugler begge to for en stund. Ikke så rart at de føler hverandre. Maya elsker sommerfugler og prater med dem når de vippeflyr forbi. Jeg prater også med skogen og dyrene, men det er fordi jeg er tullete. Maya prater med dem fordi hun er dem en kort stund. Hennes innlevelse er ofte skummel og det er ofte fantastisk å se hvordan omgivelsene reagerer på dette. Sommerfugler som kommer til Maya og som hun prater med, flyr ofte rundt henne før de flyr videre. Det gjør de ikke med meg. Energiene rundt oss finnes og energienen i oss finnes. I Maya sterkere enn hos andre.

Jeg var bare helt eikenøtt

Skogens boobies. – Eikenøtter. Eventuelt skogens sjeløyde banditter. Og hva med rognpåsan, – ellet rognebærran. Naturen er forunderlig, og vidunderlig. Ting er egentlig hva du gjør det til, selvom jeg av og til går fra konseptene. Å tegne er å se, og jeg ser mye rart som mange andre ikke får  se. Trist, – men sant. Og jeg er glad for det.