Snart historie. Varoddbroa vll også bli en del av min historie. Bildene her tok jeg i 2011. Jeg jobbet nede der hvor garveriet lå. Og når en går til jobb har en tid til å se. Det er gøy å være. Være til stede. Jeg ser motiver over alt. Prøver å oppleve det jeg ser der jeg er. Det er gøy. Rett og slett. En dag det var tjukk tåke og jeg kunne ikke se noenting så jeg noe. Og hvilket syn. Med en fetish for store ting som gravemaskiner, traktorer, skurtreskere og nå også broer, ble jeg helt varm i knea og viril i albuen når synet kom. Sitrende ulming i lillehjernen. Stimulansene som kom fra pupillene og rett inn i haue var deilige.

For ut av ingeneting kom noenting. Akkurat som i resten av livet. Det skjer noe hele tiden. Det meste legger vi ikke merke til for vi planlegger og tenker på trening og middag og jobben og kona og mannen og bikkja og penger og bil og traktorer og bling, bling og facebook og outlook. Om en lever litt mer akkurat nå, så ser en så mye mer. Være til stede i nuet.

Og  ut av mitt ingenting stakk toppen av Varoddbroa, og nedenfor ingenting jobbet en gravemaskin. Flott motiv. Glad jeg var til stede. Glad jeg har kamera.