Ibsen, Prøysen, Munch og Engler og Demoner

Engler og demoner. De ble kastet på meg. Ikke englene. Men demonene. Jeg stod og studerte en vakker liten engel på toppen av en gravsten i vår Frelsers Gravlund i Oslo. Uendelig vakker og sart. Bitte liten og lys. Hugget i marmor. Varsomt plassert på toppen av et dødsmonument for en disponent av forrige århundre. Mistet en vinge hadde engelen, men stod der likefullt og rakk frem en due. Vakkert. Fredfult og vakkert, så stille og vakkert at jeg forsvant inn i engelens verden et øyeblikk der jeg stod henfallen og nøt øyeblikket. Her stod jeg ved siden av Bjørnstjerne Bjørnsson, Werenskjold, Munch og min første TV -helt, Romeo Klive alias Alf Prøysen. Her ligger Henrik Ibsen og hviler. Det var da Dan Browns,- Engler og demoner vekte meg. En skare demoner steg opp fra avgrunnen i form av kråker. De omfavnet øyeblikket mitt og knuste det.

Helsikes kråker.

Jeep. Das Original. Tyske ideer.

He, he igjen. Gode ideer. Men for en så smått miljøbevist fyr som meg burde jeg ikke promotere dette. Men, men. Det er en flott sak.  En klassisk sterk-bil annonse. Men her med en ganske så smart liten detalj. Hill, hill til bil, bil. Annonsen er en del av en stor og smart kampanje, fylt med gode og dårlige ideer egentlig. Men disse 2 var bra etter mitt ubrukelige hode. Jeg smilte og skulle ønske at jeg hadde lagd dette. Igjen fra byrået KNSK i Hamburg. http://www.knsk.de/en

LLL vs RRR. Judgement day.

Lummax Learning Looser vs Real Rocking Respect. My friend is English, so Ill do this in his tounge. He had a dream, a dream, a dream. Fuck it, en drøm. En kul drøm. Og han hoppet nesten i den . En 4 wheel drive Landrover Defender. Den tøffe. Den enkle. Den som er vond å kjøre, men alle menns drøm. Ah. Vi skulle på roadtrip. Tennene løp i vann. https://tommetanker.wordpress.com/2011/06/28/pwd-pauls-wet-dream/

Men så får jeg en melding med bilde av bilen han har kjøpt! En SmartCar ! En Stupid Smart Car.  Å inni svarteste granskauen for et sprang. Fra mannenmannnemanne bilen til en terning. For en looser. For en lummax. Jeg skal snasken meg lage en stor L til bilen hans. Fra 4 til 2 hjulstrekk. Fra 2 tonn til 476 kg. Fra ubehagelig til behagelig. Fra 3 liter på mila til en halvliter. Fra følelser til fornuft.

Og da, og nå, det var nå det slo meg. Dette var jo bra. I min resirkulerte verden ville jeg fått dårlig samvittighet av et slikt monster som en Defender er. Kjøpe noe digert, som kun er tøft, og heller slett for miljøet. Paul bor i byen. Det er vel et smart valg da å kjøpe en SmartCar. Vel Paul du har min ytterste Respect. Du fortjener Real Rocking Respect

http://uk.smart.com

Akkurat som komper, bare skumlere.

En stille dag på Korsvikfjorden. Grått som komper. Dystert som komper. Dunkelt som kompevann. Trist, fuktig, tåke, og skummelt. Som komper. I tillegg dukket disse opp. Plutselig. Jeg så ikke hvor de kom fra og tør ikke se hvor de drar. De tre skumlemørke menn. Tre fryktinngytende menn med fiskestenger. Sjelefiskere. Med stenger og sneller og spinnere og sluker sanker de det de ser. Hold barna innendørs. Skalk lukene og luk skalkene. De er her for å høste av sjelenes åker. De tar fatt i alle de som noengang har syndet. Det bærer rett i dypet. Rett i den våte grav hvor en for alltid vil leve blandt paltorsken. Forbli på havets mørke bunn, kledd i tang og tare. Disse tre tvilsomme og dødslignende menn gjorde dagen nifs og dørene ble låst denne kvelden. De minner om komper. Scenen jeg iakktar ute på fjorden er som hentet ut fra en  god gammel kompeoppskrift. Grått, glatt og skummelt.

Drikk mindre øl i sommer. CB har løsningnen

Kona sa at det kanskje ble litt mye øl i ferien og at det gjorde ting med kroppen min. Senvirkninger, elle fedme som noen kaller det. Okei, da. Jeg skal ikke kjøpe mye øl, jeg skal kjøpe lite neste gang. Og  Har man bestemt seg for å drikke lite øl, har Christiansands Bryggeri funnet løsningen. De er ikke alene, men de har en god variant av lite øl.  Så jeg gikk på butikken og kjøpte lite øl. Selvsagt ble jeg stolt av meg selv. Jeg klarer meg med lite, jeg. Ikkno problem. Og slik fortsetter sommeren . Sitter på svaberget. Skravler med slekta og nyter lite øl.

God vin i horisonten.

Når en regntung dag avsluttes slik er livet godt. 2 nieser reiste hjem etter en ukes feries hos oss. Takk Oda og Silje for gode tider. Vi sa farvel og vinket ved toget. Det var regn i luften da. Klokken var 17.15 (NSB tid). Nå er klokken 21.15. Det er ikke mer regn igjen i luften. Bare årets fineste kveld. Og nå har en nevø med kjæreste ankommet. Men de tenker vi på i morgen. Nå er det meg og Maya som skal nyte aftenen. Nyte nuet.

Jeg tar et bad og en Fronth

Hva skulle en gjort uten familie. Kanskje en hadde hatt litt selvrespekt og innsikt dersom familien ikke holdt deg nede. “Pyse”, – roper niese Oda. “Feiging”,- fortsetter hun. “Førstemann uti”,- utfordrer hun meg i det hun løper forbi. “E du kylling?”Jeg hadde vel strengt tatt ikke et bad på kalenderen akkurat nå, og kylling får jeg vel ta som et komplement. Jeg med min aquadynamiske kropp. Vel. Bade? I sjøen. I sikkert 2 grader + vann. Men for ikke å bli dradd ennå lenger ned på rangstigen tok jeg utfrodringen. Vi bada. Oda og jeg, mens resten lo og kommenterte både magen min og stupet mitt. Begge deler like lite vakkert. Men vi bada, og ikke de. Bilder tok de, masse. Da tok jeg en Per Fronth lookalittlealike på bildene. Skulle egentlig gjerne hatt kunst fra han, men jeg hakke råd, så jeg lager mitt eget Per Fronth bilde.

Billigere å bade.

Mer Per Fronth: https://www.artgate.no/ag/public/openIndex/view/list_catalogue.html?ARTICLE_ID=1111488458529

Å ædde meddæ di kådde, di padde!

Enkle budskap, enkelt språk , enkel visuell presentasjon. Det er det jeg liker. Gjerne med et smart skjult ekstratillegg. Som gjør at jeg skakker på hodet og sier…”ahhhhhhhhhh”. Jeg hadde nettopp en nær schisofreniopplevelse i et sent møte med en duggfrosk. Den opplevelsen inneholdt et par øl og litt tissetrengthet. På en måte gjorde jeg narr av froskepadda som ønsket å bli kyssa. Til å bli en prins. Og i går var det payback fra paddeworld. I det jeg ryddet på garasjetaket på Rona, satt han der. Faren til alle padder i både Aust- og VestAgder, samt deler av Telemark. Den kan svelge meg hel tenkte jeg.

Gudd å svær. Nærmere halvkiloen. Jeg lovte på tro og ære å ikke lage vitser på en paddes bekostning noen gang igjen.

En kniv til begjær

Gudd å skarp. Sånn må jeg ha. En kniv utfører det umulige. Gang etter gang. Men jeg blir ihvertfall overbevist. “Dette ække no drid”, som vi sier i Randesund. “Såntno hakke de på Rona”, som vi sier. En flott annonseserie for en kunde som stoler på byrået sitt. Mine nye helter fra byrået KNSK i Hamburg står bak dette også. http://www.knsk.de/en

Ikkje fanden, – Hugh Grant.

Etter et par øl og en romantisk komedie på TVn beveger jeg meg mot døren. Med Hugh Grant i bakhuet og tårevåte suss lagret i lillehjernen, må jeg ut. Må bare. Bare må. Late vannet,- eller tisse som man kan kalle det. På hytta har vi utedo. Jeg går ut i sommermørket og stiller meg opp i skogskanten. Det er lummert, det har regnet tidligere,  det er vått i gresset.

“Kyss meg”, hører jeg en liten stemme som sier. “Kyss meg”. Hæ, tenker jeg. Her er det ølla som snakker. “Kyss meg” hører jeg igjen, og ser ned. Og akkurat der jeg har stilt meg opp hopper det frem en liten kar, eller frøken. (gidder ikke sjekke),. En fyr- eller frøken frosk. “Kyss meg”.

“Ikke faen”, svarer jeg. “Jeg er gift.”

På tide å legge seg.