Ja for underlig undrende er jeg. Og blåsprengt både titt og hofte. Av og til av kulda, av og til av blåmaling og noen ganger av øl. Jeg har ei hytte nede ved havet. Ei slik Postgirobygget hytte. ” Æ sidder ner på sjærre å ser ud åver havet, en sommerda i ferien min” . En sånn hytte har jeg. 100 meter strandlinje. Gudd. Følelsen av å sitte på svaberget med ei pils i den ene handa og kona i armkroken og nynne. “jeg har det så bra. Ja takk skal du ha. Jeg tror jeg har det bedre en de fleste her til stede. Livet er så godt å leve, si meg kan du ikke se det.”

Den følelsen er god. Og den får jeg oppleve hver sommer. Takk for den. Noen ganger bare sidder jeg og ser ut over havet uten å tenke. Både i sol og i regn. Sommer og vinter. Godt. Bare være i øyeblikket. Godt det og. Øyeblikk av lykke.