Her jobber jeg og sliter. Opp tidlig med solen og etter en søvnjengerfrokost tusler jeg med feilknappet jakke opp til bussen. Nikker sløvt til naboen som også tar bussen. Drar flexikortet, hører pipet og setter meg ned i et slitent sete og ser ikke på noen før jeg gjesper og går av. 7 timer går med til klapring og tegning før jeg går hjem med bussen. Jeg ser ikke på noen på hjemturen heller. Nikker sløvt til kona og spiser ei utgåttpådato skive med utgåttpå dato hvitost som ikke er hvit lenger. Eneste jeg ser frem til denne tirsdagskvelden kommer snart. Så humøret stiger jo senere det blir. GREYS ANATOMY begynner snart. Jeg finner puter og tepper og legger meg rett ut på gulvet og gleder meg. Jeg ligger klar med fjernkontrollen. Det sitrer. Yrer i blodet. GREYS ANATOMY. Men så! Så! Faen! Drillo dukker opp. Det er landskamp og GREYS ANATOMY har blitt tatt av programmet. Helligbrøde! TV-svik! Stukket i ryggen! Mistet livsgnisten! Drillo sniker seg foran. Hvordan skal verden ende. Hva har vi å tilby den oppvoksende slekt når slikt er mulig. Jeg kapitulerer.