Høsten er en fin tid. Skogen åpner seg. Stillheten sprer seg. Overdøvende ro entrer turløyper og fjorden ved hytta. Båtene har krøpet på land for vinteren.  Alt roer seg. En fin tid. Muligens ikke alle som tenker som meg. Det satt en Kråke på karmen i går. Rett utenfor kontorvinduet mitt. Desillusjonert og sulten satt den der. “Kra, kra” kom det forsiktig klagende fra den. Den feite tåka skjulte all søppel og smuler og meiser og muligheter. Kanskje den brukte tiden til indre finurlige tanker, eller kanskje bare satt den der og nøt utsikten av ingenting.