Lenge siden nå er det. At jeg i kontakt med teater har vært. I følge daglig leder på jobben er alle som har med teater å gjøre mennesker som hele dagen går rundt i grønne strømpebukser? Dette kan jeg avkrefte. Tidligere jobbet jeg mye med teater, og formgitt masse teaterplakater. Men det er lenge siden jeg var i det grønne strømpebukselandet. Egentlig sjelden eller aldri at jeg så disse fryktede grønne strømpebuksene han nevner. Ei heller i går. Tror ikke noen av danserne hadde det.

I går var jeg på West Side Story på Kilden i Kristiansand. På selveste Valentines Day. Kjærlighetsdagen. Og ikke uten grunn. Sønnen min Stian har bursdag akkurat den dagen. 14. februar. Kult. Så min vakre kone og jeg, spanderte West side Story på hans vakre kone og han. De var alle vakre, unntatt meg, så jeg ble ikke foreviget. Men er det rart jeg er glad i disse folka. Og stolt av at de er “mine”. En annen sak er at jeg gikk hjem etter første omgang. Musicalen sammen med ett snev av klaustrofobi var ikke noe for meg. Men de likte det, og det var jo det som var meningen. Gratulerer med dagen Stian.