Sent men godt. 5. mai ble jeg minnet på fjellets luner. Har egentlig aldri vært så god på regler eller regler. Hmmm. Men fjellvettreglene respekterer jeg. Eller. Respekterte. Eller. Kanskje mine tanker var tomme i det jeg tok på skiene og tuslet innover og oppover. Hadde hørt det kanskje skulle blåse, . . . . men det var jo så fint.

1. Legg ikke ut på langtur uten trening.   Ehhhh. Fotball hver søndag.
2. Meld fra hvor du går.   Vel. Ehhhh……Hovden.
3. Vis respekt for været og værmeldingen.  Vel. Ehhhhh. Har ikke nummeret til Gislefoss.
4. Vær rustet mot uvær og kulde selv på korte turer. Ta alltid med ryggsekk og det utstyret som fjellet krever.   Ahhh. Sekk med mat, klær og godsaker medbrakt. One point.
5. Lytt til erfarne fjellfolk.  Eh. Hvem. Arild? Børge?
6. Bruk kart og kompass.  Nei.
7. Gå ikke alene.  Meg og min usynlige venn.
8. Vend i tide. Det er ingen skam å snu.  Ehh. Jeg eier ikke skam . Jeg snur, men så snur jeg igjen og fortsetter.
9. Spar på kreftene og grav deg inn i snøen om nødvendig. Ingenting å spare på.
   

   5 minutter etter. Masse vind og snø.

   

   Fint. Litt vind

   Jeg kom meg heim. Vinterens siste skitur ble  skummelt skiftende. Og for å gjøre det hele litt mer spennende så observerte jeg løypenedpakkingsmannen dagen før. Alle merkepinnenene var hentet inn til sommerhi.