“Bestefar!  BESTEFAR!   B E S T E F A R!       BESTEFAAAAR!”

“Gudd!”, tenkte jeg, og skvatt opp av kontorstolen og stormløp inn i stua. “Hva har seksåringen gjort nå? Hvor hardt er han skadet? Hva er knust? Har han eksperimentert med strykejern og katten? Har Zalo, Havremelk og Appelsinjuice blitt den nye yndlingsdrinken? Har han oppdaget oljemalingens påvirkning på sofarelaterte stoffer? Har han laget en månelandingspistol av farmors kunstglass? – – – – – – Det virket som en time , og tusen spørsmål, før jeg nådde stua.

“BESTEFAR!  . . . . Hva er det?”, spurte han med forsiktig stemme. Dette etter å ha stått med hodet inn i det som var svaret mitt;-

“Det, Lucas, er en luftfukter.”