Endelig kan jeg skive navnet mitt i snøen når jeg skal på do. Endelig hyler ungene hemningsløst når fjorårets akebrett blir slitt ned til grunnen. I en hver bakke med respekt for seg selv klamrer gressrøtter og lavbusker seg fast mens smårollinger på diverse brett og kjelker tror det er nok snø til vinterlige sysler. Utedressene trevles opp i takt med potetåkeren. Endelig kan jeg hente ned skiene og planlegge både enkel og dobbeldans. Endelig snø. Men er den til å stole på?