Nok et flott sommerminne har festet seg i solskinnshjernen. Min gode venn, sjøulken Bjørn, inviterte sine tvilsomme fastlandsvenner på en seiltur i sin flotte skute. Og med meg kom landkrabba Ragnhild. Og hva gjør man med uerfarne sommergjester om ikke en setter de på et intensivert kystskipperseilerkurs. Rederen tok ansvar for opplæringen og hoppet over kapitlene om knop, sjømerker, bølger og vikepliktsregler. “Vinden kommer derfra. Vi skal dit. Styr!” Og Ragnhild førte skuta med stødig hånd. Under Vaoddbrua, forbi Mette Marit og Håkon, ut til Oksøy fyr og hjem igjen. Til og med i hellende terreng holdt hun fokus. Vi andre dro i tau og trosser og trosset vår vannskrekk som tross alt ikke kom i veien for kommandoer av reder Bergsvik.

Takk for turen.