Hva er vel en sommerdag uten en ploppiade. Uformell kappestrid om det minste ploppet. “Get Ploppified” som vi sier på Sørlandet. Etter en sommer på torvet med hard kroppsbygging er målet nådd. Jeg begynner å innta kobbeformen. Aquadynamisk perfeksjon.  Saltvannet sklir av kroppen og småfisk begynner å se ut som snacks. Vel. Med familien Wongraven og Gundersen på besøk så jeg mitt snitt. Jeg utfordret Robin, Gunnar, Wanida og Elise. Etter nøye vurdering ble en 4 meters knatt valgt. Og en etter en sprang vi uti, med landfaste dommere og dokumentører. Dessverre har mitt inntak av øl, chips og sleggefett ikke gitt de ønskede avploppende resultater. Jeg tapte rett og slett. Jeg produserte et såpass stort plopp i forgårs, at Superspeeds 16.00 avgang ble innstilt og dønningene først nå begynner å legge seg.

PS! Til min veninne på Hånes. Nederste billedserie er manipulert! Vi hoppet ikke seks ganger hver,- samtidig.