Dette skjønner ikke dagens ungdom, så bare slutt her om du er under 20. Jeg planlegger rett og slett og poste noe på den virkelige veggen. Her ute i denne verdenen. Ikke  bli skremt, for det går an. Det har blitt gjort før. Og i motsetning til uforstående ungfolk vil nok dere andre gamliser kanskje nikke littebitt. For etter noen år i ei pappkasse plukket jeg frem noen innrammede bilder. Ikke slike bilder som vises med vakre transitions i et bildefremvisningsprogram eller bilder som har ferdig italienskinspirerte instagramfiltre tredd ned over dem. Dette var rett og slett analoge bilder. Bilder i glass og ramme. Slik de ble tatt. Fotografier som befinner seg på papir. Og ett og ett inneholder de minner fra mitt og Mayas liv, og noen til sine liv. Nå skal de opp på veggen igjen. Og her skal jeg stå og se. På ett og ett, og la hodet mitt vise resten. Det skal bli fint.