Ingenting frister, men frister allikevel.

fristelser_tommetankerForsiktig åpner jeg ytterdøren og venter på klar bane.  Jeg har kledd meg ut som en dødsalvorlig 18 åring for ingen må se at jeg forlater huset. Ei heller at jeg omlakkerer bilen. Legger på litt rånefelger samt rearrangerer karosseriet slik at det minner om en sliten Volvo fra tidlig 90 tall. Jeg skal nemlig på gatekjøkken. Wunderbaumen dunster løssluppent old spice mens jeg ragger ned. Også jeg da. Jeg som handler økologisk om jeg kan. Jeg som dropper italienske tomater fordi tomatbøndene der nede er noen rabbagaster. Jeg som betaler mer for FairTrade produkter selv om de smaker drit. Jeg som sorterer alt og mere til. Ja ,- jeg. Jeg ofrer mine prinsipper og kaster meg ut i en verden jeg ikke kjenner til. Jeg er en kylling når det kommer til gatekjøkken. Sikkert 23 år siden sist jeg var der. Og vel fremme ved disken ser jeg opp i luften , på menyen, mens munnen blir tørr. Ingenting frister, men frister allikevel. Jeg bestiller blaut pomfri og fættmetta løvstek med uidentifisert dressing og salat fra uke 2. Løvsteken ser ut som en LP plate når den plasseres på den frådende grillen. Den ser ut som en singelplate når den er ferdig. Den smaker forresten som en singelplate også. Jeg kommer nå i hug hvorfor jeg ser på det som en flau belastning å gå på gatekjøkken. Det er jo ikke godt. Det er enkelt og fristende, men ikke godt. Fine bilder og hyggelig betjening til tross. Neste gang blir lenge til. I hvert fall helt til jeg har glemt hvordan det smakte.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s