Stillness.

hovden_stillhet_tommetanker

Stille. Det er så stille. Stille i hodet. Stille i luften. Stille over alt. Jeg lager ikke en lyd. Og naturen lager ikke en lyd. Jeg står helt stille og lar stillheten omslutte meg. Inn i hvert fiber av kroppen min trenger stillheten. Og mens jeg står der og lytter til denne musestille stillheten føles det som jeg er alt. Og alt er meg. En klok mann sa en gang at når han tenkte på universets uendeligheter og mangfoldigheter, på rommets avstander og tyngder og  størrelser, da følte han seg ikke liten, men enorm. Stor fordi han var en del av dette. Han var en del av alt. Og slik følte jeg det i går. Ved siden av en av vardene ved Hyttenuten stod jeg og var en del av alt som omslukte meg. Med lukkede øyne så jeg herligheten til fjells. Jeg så fjellet og luften, trærne og lyngen, haren og reven, rypa og ravnen. Jeg så bekkene under snøen og dalene bak fjellene. Det føltes som jeg svevde i stillheten her i fjellheimen. I stillheten kunne jeg høre sammenhengene. Når jeg langsomt åpnet øynene igjen var det fortsatt stille og jeg ble stående en stund fylt av ære fordi jeg er en del av alt dette, og dette er en del av meg.

Jeg brukte lang tid hjem igjen, ikke fordi det er så langt, men jeg prøvde å være en del av der jeg var. Og jeg traff på både hare og ryper. Etter hvert kom jeg inn på løypenettet igjen og stillheten forsvant sammen med preparerte skispor.

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s